Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1518 (2010-2011)
Innlevert: 30.05.2011
Sendt: 30.05.2011
Besvart: 07.06.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Hvorfor har Norge 8 år etter at ordningen ble pålagt ved forskrift fortsatt ikke innført en ytelsesordning, og har statsråden en tidsplan for når en slik ytelsesordning kan ventes innført?

Begrunnelse

EU-direktiv 2001/14 pålegger Norge å ha en ytelsesordning for jernbanesektoren, slik at den som forårsaker forsinkelser betaler for det, og den som blir skadelidende mottar erstatning.
Denne bestemmelsen er implementert i Norge gjennom fordelingsforskriften § 4-7, som trådte i kraft i 2003.
En slik ordning har vært etterlyst av togselskapene, og det er også etterlyst fra EUs side at Norge ikke etterlever direktiv 2001/14 fullt ut.
Det er 8 år etter at ordningen ble pålagt, fortsatt ikke gjennomført en ytelsesordning.
Hadde denne vært innført hadde vi sluppet "kaste ball spillet" mellom Regjeringen, Jernbaneverket og NSB.
Det er viktig at statsråden kommer opp med en tidsplan for når en slik ytelsesordning kan ventes innført.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Plikten til å etablere en ytelsesordning følger av fordelingsforskriftens § 4-7. Det følger av samme bestemmelse at ytelsesordningen skal knyttes til ordningen for infrastrukturavgift (kjørevegsavgift) etter § 4-5 i fordelingsforskriften. I Norge er infrastrukturavgiften satt til kr 0,- på brorparten av linjenettet og for de fleste togslag etter vedtak fra Stortinget. Den siste endringen skjedde i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 69/Innst. S. nr. 274 (2006-2007) hvor grensen for fritak for kjørevegsavgiften for godstrafikk med jernbanen økte fra 22,5 tonn aksellast til og med 25 tonn aksellast i 2007. Dette er til forskjell fra de aller fleste andre land i Europa, hvor infrastrukturavgiften i større grad går til finansieringen av drift og vedlikehold av infrastrukturen. Nivået på den norske kjørevegsavgiften er hovedårsaken til at vi ennå ikke har iverksatt en ytelsesordning etter fordelingsforskriften.
Den største utfordringen for å bedre driftsstabiliteten i togtrafikken er tilstanden på og ytelsen i jernbaneinfrastrukturen. Det er ikke gitt at en eventuell forbedring i incentivstrukturen som følge av en ytelsesordning vil gi en grunnleggende bedre driftstabilitet i infrastrukturen og togtrafikken. I denne sammenhengen er det viktigere å fortsette den betydelige satsingen på vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen, slik at den grunnleggende standarden på og ytelsen i infrastrukturen kan bli bedre og mer driftsstabil.
Departementet er i dialog med Jernbaneverket om utforming av en ytelsesordning. En sentral utfordring er hvordan ordningen kan utformes for å gi alle aktørene reelle incentiver til bedre ytelse, og ikke bare medfører ekstra administrasjon eller feil fokus.