Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1539 (2010-2011)
Innlevert: 31.05.2011
Sendt: 01.06.2011
Besvart: 08.06.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan utenriksministeren bekrefte at regjeringen også på politisk grunnlag vil karakterisere den etniske rensingen i Srebrenica i juli 1995 som ”folkemord”?

Begrunnelse

I Stortinget 9. juni 2010 uttalte utenriksministeren følgende, på spørsmål fra representanten Akhtar Chaudry ”om det ikke er naturlig at Norge følger Europaparlamentet og den amerikanske kongressen i å erklære handlingene i Srebrenica for folkemord, og 11. juli som offisiell minnedag for ofrene for folkemordet”:

”Så til sist, når det gjelder Europaparlamentet og massedrapene: Jeg vil gjøre det veldig klart at Norge hele veien har støttet og forholdt seg til Den internasjonale straffedomstol, som har gjort det klart at Serbia har forbrutt seg mot forpliktelsen til å forhindre folkemord, genocid, og viser til de gjeldende konvensjoner for det. Personer er altså dømt for å ha gjennomført folkemord. Det følger av dette at vi anerkjenner den bruken av domstolen. Vi har i Norge ikke hatt tradisjon for at vi vedtar politisk, verken i parlamentet eller andre steder, benevnelser på slike forbrytelser. Jeg tror det er en klok tilnærming at vi gjør dette rettslig og ikke politisk. Men la meg nå si fra denne talerstol, som utenriksminister, at vi støtter domstolens klare formulering på det. ”

Etter undertegnedes mening er det på sin plass å være langt mer tydelig i å karakterisere den etniske rensingen i Srebrenica i juli 1995 som ”folkemord” – ikke som et politisk vedtak, men som et klart politisk synspunkt fra den norske regjeringen og som en naturlig konsekvens av at vi anerkjenner den rettslige anvendelse av begrepet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Folkemord og andre grove internasjonale forbrytelser er en krenkelse mot oss alle. Vi trenger robuste internasjonale institusjoner som kan holde stater og enkeltpersoner ansvarlig for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Regjeringen arbeider kontinuerlig for å styrke folkeretten og bekjempe straffrihet for forbrytelser som krenker det internasjonale samfunn og våre felles verdier. Norge har derfor hele veien støttet og forholdt seg til FNs straffedomstol for det tidligere Jugoslavia. Gjennom flere rettskraftige og veldokumenterte avgjørelser er det fastslått at det i juli 1995 i Srebrenica ble begått handlinger som klart kvalifiserer som folkemord. Spørsmålet har også vært oppe for Den internasjonale domstol, som bekrefter dette.
Pågripelsene av Radovan Karadzic og senest Ratko Mladic er milepæler i oppgjøret med forbrytelsene på Balkan. Rettssakene mot disse to vil ytterligere kunne belyse ansvarsforholdene rundt folkemordet i Srebrenica.
Regjeringen la 8. april i år frem Meld. St. 17 (2010-2011) om norsk innsats for stabilitet og utvikling i Sørøst-Europa. Der vises det til at massakren i Srebrenica i juli 1995 står i en særstilling blant de internasjonale forbrytelsene som ble begått på Balkan på 1990-tallet, og til at massakren er den første i Europa etter 2. verdenskrig som er blitt karakterisert som folkemord av internasjonale domstoler. Det er avgjørende at de ansvarlige for folkemordet og for øvrige internasjonale forbrytelser stilles til ansvar.
Forbrytelsen folkemord ble først definert i FNs folkemordkonvensjon i 1948 og er inkludert i senere forbrytelseskataloger for internasjonale straffedomstoler. I samsvar med Norges forpliktelser i henhold til FN-pakten, retter Regjeringen seg etter rettsavgjørelsene til FNs straffedomstol for det tidligere Jugoslavia, med deres klare formulering av at massakren i Srebrenica er et folkemord. Dette bygger på objektive rettsprosesser i samsvar med folkeretten, der bevisene er vurdert på uavhengig grunnlag av en kompetent domstol. Vi forholder oss til dette.