Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1559 (2010-2011)
Innlevert: 01.06.2011
Sendt: 03.06.2011
Besvart: 10.06.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Har finansdepartementet til hensikt å endre skattereglene for norsk personell tilknyttet NATO?

Begrunnelse

Skatteloven § 2-1 (8) lyder slik:

”Utsendt utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, og utsendt administrativt personell ved utenriksstasjon, anses som bosatt i utlandet. Det samme gjelder for arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet.”

Skatteloven § 2-1 (8) annet ledd var tidligere § 2-1 (6) annet ledd, og kom inn i loven ved revisjonen av skatteloven med virkning fra 1999. Før 1999 var regelen lovfestet i en egen særlov, Lov om midlertidig tillegg til skatteloven av 25. mai 1951 nr. 6. Bestemmelsens ordlyd var da:

”Tjenestemenn tilknyttet Atlanterhavspakten med fast tjenestested i utlandet, er i skatterettslig henseende å anse som bosatt i utlandet.”

Sær regelen om skatteplikt for tjenestemenn tilknyttet NATO har vært praktisert hvert år siden 1951. Fra FINs vurderinger i Ot.prp. nr. 35 (1951) heter det at:

”Finansdepartementet er enig i at det i skattemessig henseende er grunn til å likestille tjenestemenn som er stasjonert i utlandet under tjenestegjøring ved Atlanterhavspaktens organer med utsendte utenrikstjenestemenn.”

Revisjonen av skatteloven i 1999 skulle etter det undertegnede erfarer være en ren lovteknisk revisjon, som skulle modernisere språkdrakten der det var nødvendig, og systematisere de ulike bestemmelsene bedre. I ligningsmyndighetenes praksis og i Finansdepartementets (FINs) uttalelse av 21. januar 2010 kan det likevel synes som om de språklige endringene er tillagt vekt ved tolkningen. Denne praksisen har vært så massiv og ensartet, at det ikke skulle kunne sies å være mulig å endre praksis til skattyternes ugunst kun ved en ny fortolkning av ligningsmyndighetene. Finansdepartementets uttalelse i januar 2010 er en klar innstramming i forhold til praksis så langt.

Praksis viser at tjenestemenn tilknyttet nasjonale staber har vært omfattet av regelen i alle år, og Stortingsdokumentene fra 1951 viser at de nasjonale stabene kom på plass allerede tidlig på 1950-tallet. Praksis viser videre at alle offiserer som har dekket en fast posisjon Norge var pålagt å dekke i NATOs organisasjon, samt deres administrative støttepersonell, har vært omfattet av bestemmelsen.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Bakgrunnen for Finansdepartementets brev av 21. januar 2010 til Skattedirektoratet var den omorganisering av NATO som har funnet sted, særlig de siste 10 årene. Gjennom denne omorganiseringen har selve NATO-organisasjonen blitt redusert, mens funksjoner som tidligere var dekket av organisasjonen selv, ble overført til medlemsstatene. Denne omorganiseringen skapte i sin tid usikkerhet hos ligningsmyndighetene om hvilke personer som omfattes av skatteloven § 2-1 åttende ledd andre punktum.

Finansdepartementets brev er en fortolkning av bestemmelsen med sikte på å klargjøre hvilke personer som omfattes av denne. Som det framgår både av bestemmelsens ordlyd, Finansdepartementets brev og av det ovenstående sitat fra Ot.prp. nr. 35 (1951) har det hele tiden vært et vilkår for å omfattes av bestemmelsen at tjenestemannen tjenestegjør ved Atlanterhavspaktens organer (NATO). Det er NATO-traktaten som i første rekke avgjør hvem som er tjenestemenn i organisasjonen. Omorganiseringen av NATO har imidlertid medført at færre personer vil tjenestegjøre direkte under organisasjonen og flere vil tjenestegjøre i nasjonale staber. Sistnevnte personer vil ikke kunne sies å være ”arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon”. Det gjelder selv om den nasjonale stabstjenesten skjer ved NATO-hovedkvarteret eller andre NATO-stasjoner.

De endrede tjenesteforhold er en endring av de faktiske forhold som får betydning for hvem som omfattes av bestemmelsen, uten at rettstilstanden er endret. Noen rettslig innstramming foreligger altså ikke etter departementets brev. At ligningspraksis i en periode har vært usikker, med behov for avklaring, endrer ikke dette. Det er derfor etter mitt syn ikke behov for å endre skatteloven § 2-1 åttende ledd.

Jeg viser for øvrig til at den usikkerhet som rådet ved tidligere års ligninger er tatt hensyn til i Finansdepartementets brev av 21. januar 2010. Det ble lagt opp til en løsning hvor personer som etter klargjøringen i brevet skulle vært innrømmet redusert skatt for tidligere års ligninger, men som ikke hadde fått slik lempning, bør kunne få sin ligning endret dersom øvrige betingelser for endring av ligning er tilstede. Videre ble det lagt opp til at de som har fått innrømmet redusert skatt senest ved ligningen for 2008, men som etter brevets innhold ikke ville kvalifisere for dette, likevel skal kunne få redusert skatt etter bestemmelsen i kontraktsperioden. Dette gir en lempelig overgangspraksis i de tilfeller der skattyterne hadde innrettet seg etter en usikker ligningspraksis som viste seg å være for liberal etter loven.