Ketil Solvik-Olsen (FrP): Fremskrittspartiet ønsker å ivareta norsk natur under prinsippet "vern gjennom bruk". I det ligger en generell holdning til at man i vernede områder lokalt kan gi dispensasjoner og unntak avhengig av lokale forhold, så lenge verneverdier ivaretas. Det bør derimot unngås at dispensasjon forbeholdes personer/bedrifter som har store lommebøker.
Er statsråden enig i at unntak for vernebestemmelser ikke kun skal forbeholdes de som har økonomisk bæreevne til å gi "gaver" til lokale myndigheter/kommune?
Begrunnelse
Tinn kommune har gitt tillatelse til bygging av hytte i et vernet området i Telemark. Dette skjer på tross av at området er et såkalt landskapsvernområde, hvor har svært streng praksis. Dispensasjonen er gitt da tiltakshaver som gjenytelse lovet å sette i stand noen hytter av historisk verdi i samme området.
I miljøvernministerens svar på Dokument nr. 15:1450 (2010-2011) unnlater statsråden å forholde seg til den prinsipielle problemstillingen jeg reiste. Statsråden skriver at han er "opptatt av å styrke lokaldemokratiet. Som ledd i dette ønsker jeg at verneområdene skal forvaltes lokalt." Dette er en holdning jeg deler, men som statsråden ikke har levd opp til i sin kamp for å frata deler av lokaldemokratiet retten til å forvalte strandsone og annet areal. Statsråden fratok også myndighetene på Nord Jæren retten til å bestemme hvor IKEA kunne lokalisere nytt bygg.
Den prinsipielle problemstillingen er om man skal akseptere at unntak for vernevedtak skal gjøres avhengig av om tiltakshaver bidrar økonomisk tilbake til kommunen. Selv om ingen er imot at hyttene som assosieres med Kompani Linge settes i stand, er det prinsipielt problematisk. En person med hytteplaner, men uten finansielle muskler til å både bygge ny hytte og pusse opp kulturminner, ville trolig fått avslag på sitt hytteprosjekt i Tinn kommune. Dermed vil størrelsen på lommeboken avgjøre om en får dispensasjon fra vernevedtak.
I avisen Finnmarken 01.06.11 tar også APs Eirin Sund og Marianne Marthinsen sterk avstand fra praksisen i Tinn kommune. Det harmonerer dårlig med signalene fra statsråden.