Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1581 (2010-2011)
Innlevert: 07.06.2011
Sendt: 08.06.2011
Besvart: 15.06.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Metningsdykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen har etter fem års virksomhet og 70 millioner kroner klart å utdanne kun én person.
Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i forholdene rundt denne utdanningen?

Begrunnelse

Spørreren viser til oppslag i Bergens Tidende 7.juni 2011 vedrørende metningsdykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. I oppslaget vises det til at etter fem års virksomhet og en ressurstilførsel på 70 mill kroner er det kun utdannet én person. Det opplyses også om at for å berge utdanningstilbudet trengs ytterligere 40 mill kroner.
Det vises også til at denne utdanningen ikke var noe Høgskolen i Bergen selv ønsket, men som Kunnskapsdepartementet sterkt oppfordret til å starte. Uansett er denne situasjonen helt uakseptabel og her må statsråden snarest komme på banen for å rydde opp i disse forholdene.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Fra 1970-tallet og frem til 1996 hadde Norge et utdanningstilbud på fagskolenivå innen metningsdykking. På bakgrunn av at det fra flere hold hadde blitt trukket frem behov for å etablere en offentlig utdanning innen metningsdykking, nedsatte daværende Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet en gruppe som i 2000 la fram en enstemmig rapport som anbefalte etablering av meningsdykkerutdanning i samarbeid med oljenæringen. På bakgrunn av dette henvendte departementet seg i 2002 til oljenæringen om behov og næringens interesse for å bidra til etablering av et slikt utdanningstilbud. Oljenæringen responderte positivt til å bidra til dette, og det ble etablert en arbeidsgruppe som i 2003 anbefalte etablering av et senter for dykkerutdanning som også inkluderte metningsdykkerdykkerutdanning. Etter dette ble Statens dykkerskole med virkning fra 1. januar 2005 integrert i Høgskolen i Bergen.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) står det følgende i kap. 222 under resultatmål for 2005:

”Når Høgskolen i Bergen frå 1. januar 2005 overtek verksemda ved Statens dykkarskole, vil høgskolen få ansvaret for vidareføring og vidareutvikling av dykkarutdanninga…”

Prosjekt Metningsdykkerutdanning ble etablert i november 2006. Jeg viser i den sammenheng til Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2005-2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, jf. Innst. S. nr. 197 (2005-2006). I innstillingen skrev Arbeids- og sosialkomiteen i forbindelse med metningsdykkerutdanningen:

”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn at arbeidet med å få på plass et slikt utdanningstilbud ved Høyskolen i Bergen, fortsetter. Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 viser til at saken blir presentert på nytt i statsbudsjettet for 2007.”

Høsten 2007 ble det nedsatt en styringsgruppe med representanter fra StatoilHydro ASA, Norsk Undervannsintervensjon AS (NUI AS) og Høgskolen i Bergen som skulle arbeide videre med etablering av metningsdykkerutdanning. Hovedmålet for prosjektet har vært å reetablere metningsdykkerutdanning som en integrert del av et helhetlig nasjonalt dykkerutdanningstilbud.

Prosjektet hadde i gjennomføringsfasen fra 2007 en anslått kostnadsramme for investeringer i utstyr på 56,1 mill. kroner, hvor statens bidrag var 22,5 mill. kroner og Statoils bidrag var 33,6 mill. kroner. Det alt vesentlige av investeringene gjelder anskaffelse av en dykkerlekter med tilhørende ustyr for klokkedykkeroperasjoner. Departementet har i prosessen med etableringen av metningsdykkerutdanningen vært i dialog med oljeselskapene, Høgskolen i Bergen og med styringsgruppen for prosjektet. En har hele tiden arbeidet for å få på plass en løsning i tråd med Stortingets forutsetninger.

Stortinget ble i St.prp.nr. 1 (2008-2009) orientert om at investeringen i ny dykkerlekter hadde blitt dyrere enn opprinnelig planlagt. Videre ble det vedtatt at Høgskolen i Bergen foreløpig måtte dekke statens andel innenfor egen budsjettramme. I Prop.1 S (2009-2010) omtales også investeringen, og her ble Stortinget orientert om at investeringen igjen ble dyrere enn forutsatt. Det ble videre orientert om at Høgskolen i Bergen fikk en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner til investeringen. Videre står det:

”Den resterande delen av den statlege investeringsdelen må Høgskolen i Bergen dekkje over si eiga ramme.”

I brev av juni 2010 ba departementet Høgskolen i Bergen om å oversende dokumentasjon og vurderinger knyttet til videre framdrift. Som en oppfølgning av dette forutsatte departementet at Høgskolen i Bergen, som har den løpende kontakten med oljeselskapene i styringsgruppen, jobbet videre med selskapene for å finne en løsning på den gjenstående finansieringen.

Departementet har 25. mai i år mottatt en redegjørelse fra Høgskolen i Bergen som tar for seg status i prosjektet og hvilke midler som kreves for å igangsette utdanningen. I denne redegjørelsen opplyses det at det trengs i størrelsesorden 40 mill. kroner for å ferdigstille lekteren, inkludert en buffer på 15 %.

Jeg er ikke tilfreds med at prosjektet er blitt dyrere enn det som har vært forutsatt. Kostnadsøkningen beror imidlertid på en rekke faktorer. Dette gjelder særlig den internasjonale markedssituasjonen, som har vært preget av stor etterspørsel og begrenset kapasitet. Dette har drevet leverandørenes priser opp vesentlig. Samtidig har det vært mangelfulle kravspesifikasjoner overfor leverandørene til prosjektet. Dette har resultert i at anskaffelsen er både større i omfang og mer kostnadskrevende enn forutsatt.

Jeg ser også grunn til å presisere at de tildelte midler til prosjektet ikke er tapt. Midlene er investert i dykkerlekteren og utstyr for å tilfredsstille de fastsatte krav. Dersom prosjektet skal avsluttes vil lekteren enten kunne brukes av Høgskolen i Bergen til den ordinære dykkerutdanningen eller den kan avhendes. En normal oppstart av den planlagte utdanningen må imidlertid avvente at lekteren med utstyr ferdigstilles.

Metningsdykkerutdanningen kan være et viktig bidrag for å sikre en kvalitetsmessig bedre utdanning av metningsdykkere og dykkerstøttepersonell. Utfordringene på norsk sokkel krever spesialkompetanse som denne type utdanning kan tilby. Dette vil være med på å sikre et solid nasjonalt kompetansemiljø og framtidig tilgang til kvalifisert personell for dykking på selskapenes installasjoner under vann, både i Norge og internasjonalt.

I og med at prosjektet er blitt så mye dyrere enn forutsatt, kan det være et reelt alternativ å avvikle det. Departementet vil nå gå i dialog med oljeselskapene og Høgskolen i Bergen for å kartlegge ulike alternativer for sluttføring av prosjektet, herunder omfanget av et resterende finansieringsbehov. Dersom prosjektet skal realiseres, forventer jeg at oljeselskapene bidrar med en stor andel av restfinansieringen.

Jeg vil orientere Stortinget om status og videre fremdrift i prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.