Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1587 (2010-2011)
Innlevert: 08.06.2011
Sendt: 08.06.2011
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Besvart: 15.06.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Hvordan vil statsråden følge opp avtalen inngått mellom Arbeiderpartiet og Høyre i sak om endringer i Ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett) Prop. 49 L (2010-2011) mht. punkt "h) Be regjeringen styrke ivaretakelse av arbeidstakernes personvern i arbeidsmiljølovens kapittel 9, slik at personvern synliggjøres i HMS-arbeidet"?

Begrunnelse

Media har nylig omtalt en dom avsagt i en sak som Avfallsservice i Nord-Troms hadde anlagt mot en av sine sjåfører.
Sommeren 2010 fikk sjåfør NN sparken som søppelbilsjåfør fra Avfallsservice i Nord-Troms. Årsaken var at arbeidsgiveren mente han hadde tatt for lange pauser og skrevet overtid. Sjåføren nektet for at hadde gjort noe galt, og har fått støtte fra Fagforbundet. Det spesielle i denne saken, er at det kommunale renovasjonsselskapet brukte GPS-overvåking for å undersøke arbeidstiden hans. Det var GPS-overvåking som førte til at sjåføren fikk sparken. Dette mener Datatilsynet var ulovlig. Likevel tillot Høyesterett at dette ble brukt om bevis i retten. Sjåfør NN og fagforbundet har stevnet arbeidsgiver for det de mener er usaklig oppsigelse. Saken skal etter planen opp i retten i juni. Høyesterett har bestemt at GPS-bevisene, som Datatilsynet mener er ulovlig innhentet, kan brukes i rettssaken.
Både tingretten og lagmannsretten mente at beviset var skaffet på en «utilbørlig måte», om enn ikke «ulovlig». Både tingretten og lagmannsretten slik jeg er kjent med dette påpekte også at bevisets betydning i arbeidsrettssaken var viktigere enn hvordan arbeidsgiver hadde fått tak i beviset. Sjåførens advokat mener at denne saken vil skape presedens hvilket betyr at det sannsynligvis vil få følger for andre saker. - Dette åpner for at arbeidsgivere langt på vei kan bruke elektroniske spor av ansatte - blant annet i oppsigelsessaker, mener advokaten. Han frykter at avgjørelsen kan gi mer overvåking i arbeidslivet.
Jeg er inneforstått med at statsråden ikke kan kommentere pågående sak i rettsapparatet. Imidlertid illustrerer denne saken behovet for å se på personvernets stilling i arbeidsretten. Å styrke også arbeidstakernes personvern var en viktig intensjon bak avtalen mellom partene i "DLD saken".

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Spørsmålet er stilt til justisministeren, men besvares av meg som ansvarlig for arbeidsmiljøloven, herunder kapittel 9 om kontrolltiltak på arbeidsplassen.

Jeg er svært opptatt av at vi skal ha et arbeidsliv som i tilstrekkelig grad ivaretar arbeidstakernes personvern.

Det er ikke tvil om at den teknologiske utvikling har medført at arbeidsgivers mulighet til å kontrollere arbeidstakerne har økt. Regjeringen har derfor tatt en rekke initiativer på området. Som kjent fikk arbeidsmiljøloven i 2005 et eget kapittel som spesifikt regulerer arbeidsgivers adgang til å kontrollere sine ansatte. Bestemmelsene var opprinnelig av ”privatrettslig” art. For å gjøre reglene mer effektive fikk imidlertid Arbeidstilsynet i 2010 myndighet til å håndheve regelverket med pålegg og tvangsmulkt. I 2009 ble det, med hjemmel i personopplysningsloven, dessuten innført nye regler om arbeidsgivers rett til innsyn i ansattes e-post. Samme år overleverte også den regjeringsoppnevnte Personvernkommisjonen sin rapport. Spørsmål som gjaldt personvern i arbeidslivet var ett av temaene kommisjonen var blitt bedt om å se særskilt på, og kommisjonen foreslår i rapporten ulike tiltak for å bedre personvernet i norsk arbeidsliv. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tar sikte på å fremme en egen stortingsmelding om oppfølging av kommisjonens rapport til neste år. I meldingen vil blant annet personvern i arbeidslivet bli behandlet.

Det er ikke tvil om at kontrolltematikken er under stadig utvikling og krever et kontinuerlig fokus. Det generelle inntrykket er at nivået og omfanget av kontroll og overvåkning i arbeidslivet synes å ha økt i de seneste årene. På denne bakgrunn har jeg iverksatt en kartlegging av ”kontrollnivået” i arbeidslivet, for å finne ut hvor skoen ev. trykker. Konkret har jeg bedt Arbeidstilsynet og hovedorganisasjonene i arbeidslivet gi en beskrivelse av følgende problemstillinger:

- Det praktiske omfanget av kontrolltiltak i arbeidslivet i dag

- Hvilke utviklingstrekk og særlige problemstillinger de ser på området

- Hvorvidt problemer på området i første rekke skyldes regelverket, eller om man snarere har utfordringer knyttet til kultur, informasjon eller tilsyn

- Samarbeidet mellom ulike aktører

- Behovet for tiltak, og i så fall hvilke

Datatilsynet bidrar også i kartleggingsarbeidet. Jeg ønsker med dette å få et klarere bilde av om problemer på området i første rekke skyldes mangler ved regelverket, eller om det i større grad er spørsmål om kultur og ukultur i arbeidslivet, slik at eventuelle tiltak snarere bør være av informasjons- eller tilsynsmessig art. Aktørene er bedt om å gi svar innen 1. juli i år, og jeg vil deretter ta stilling til den videre oppfølging.