Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1589 (2010-2011)
Innlevert: 08.06.2011
Sendt: 08.06.2011
Besvart: 15.06.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Kristiansund sykehus ble fremstilt som et av de verste sykehusene i Helsedirektoratets oversikt over ventetiden for kreftbehandling som nylig ble lagt frem. Gjennomgangen av journaler har derimot vist at statistikken ikke stemmer, og at den er basert på fem pasienter av hver type behandling.
Mener helseministeren at fem pasienter av hver type er tilstrekkelig for å måle en representativ statistikk som ikke kan virke villedende, og hva vil hun gjøre for at dette ikke skal gjenta seg?

Begrunnelse

Den 20.mai la Helsedirektoratet frem en oversikt over ventetiden for kreftbehandling ved norske sykehus. Kristiansund sykehus er et av sykehusene som kom aller verst ut.
Den 28.mai sa administrerende direktør Nils Hermann Eriksson i Helse Nordmøre og Romsdal til Tidens Krav at de har foretatt en grundig gjennomgang av journalene til samtlige 10 pasienter som har gjort Kristiansund til versting på grunn av lang ventetid. Gjennomgangen har vist at samtlige er blitt korrekt behandlet i Kristiansund. Tid fra henvisning til behandling var ifølge Helsedirektoratets statistikk på 55 dager for fem pasienter med tykktarmskreft, mens Eriksson sier at det reelle tallet er 24 dager.
Helsedirektoratet oppga også at ventetiden for fem lungekreftpasienter i gjennomsnitt var på 94 dager i Kristiansund. Tiden for utredning ved andre sykehus registreres derimot som venting på behandling ved Kristiansund sykehus. Det gjelder også faglig begrunnet tidspunkt for oppstart av cellegiftbehandling som ikke skyldes kapasitetsmangel. En av de registrerte lungekreftpasientene skal også aldri ha mottatt cellegiftbehandling ved Kristiansund sykehus, men vedkommende utgjør 2 0 prosent av statistikkgrunnlaget til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet tar utgangspunkt i at statistikk fra fem spesielle pasientforløp av tykktarmskreft og fem spesielle pasientforløp av lungekreft er representabelt for et sykehus som gir cellegift til mange flere enn dette hvert år. Bakgrunnen for spørsmålet er dermed at få pasienter er med i statistikken, flere av de som er med har hatt spesielle og individualiserte forløp med eksempelvis utredning ved andre sykehus, og at det er feilregistreringer av pasienter som ikke har mottatt behandling ved det nevnte sykehuset eller hatt ventetid som følge av faglig begrunnelser. Dette kan føre til at sykehus blir hengt ut og får omdømmet sitt skadet på feil grunnlag, og at pasienter velger bort enkelte sykehus fordi de er blitt villedet av gal statistikk.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Overlevelse ved mange kreftsykdommer henger nært sammen med tidlig diagnostisering og behandling. Det er derfor avgjørende å ha gode og effektive pasientforløp for kreftpasienter. Som ledd i satsingen på kvalitet i helsetjenesten, har jeg valgt å legge ut tider for deler av behandlingsforløpet for pasienter med lungekreft, brystkreft og tykktarmskreft. Jeg er opptatt av at det skal være åpenhet om kvaliteten av behandlingen ved sykehusene våre.
Tallene viser tiden fra sykehuset mottar henvisningen til første behandling starter. Denne behandlingen kan være operasjon, cellegift eller strålebehandling. De tallene som nå er lagt ut, er basert på informasjon som sykehusene selv har rapportert inn til Norsk pasientregister for 2010.
Et hovedformål med å legge ut tallene, er at sykehusene skal kunne bruke dem i eget forbedringsarbeid. Enten resultatet for det enkelte sykehus er påvirket av feil i innrapportering av data eller andre forhold, er det viktig at sykehusene selv går inn og ser på tallene og vurderer hvilke tiltak som er mulige for å forbedre eget resultat. Tallene vil fra nå bli lagt ut tre ganger i året, slik at de enkelte sykehusene kan følge sine egne tall over tid. Dette vil trolig bidra til å utjevne forskjeller mellom sykehus dersom disse skyldes tilfeldige feil i datagrunnlaget.
Jeg er klar over at pasientene ikke har sittet i uvisse og ventet i tiden før behandling starter. I denne tiden skjer det nødvendig utredning og diagnostikk som i en del tilfeller tar en god del tid. For noen pasienter vil det være riktig å avvente behandling til man har en spesifikk diagnose. Faglig begrunnede forskjeller i forløp for enkeltpasienter vil slå sterkest ut på tallene for sykehus som behandler få pasienter. Over tid vil imidlertid disse forskjellene utjevnes.