Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1591 (2010-2011)
Innlevert: 08.06.2011
Sendt: 08.06.2011
Besvart: 16.06.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Ser statsråden at man må legge om dagens landbrukspolitikk hvis man skal klare å produsere mer mat uten at skattebetalerne og forbrukerne må ta regningen?

Begrunnelse

Dagens landbrukspolitikk legger opp til en bruksstruktur som landbruks- og matminister Lars Peder Brekk betegnet i stortingets spørretime 6 april 2011 som alt fra" hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning". Regjeringens mål om høyere matproduksjon er etter min oppfatning ikke reel, da støtte- og tilskuddsystem er bygd opp slik at man ikke likebehandler store og små bruk. Jeg ser i oppslag i Nationen 6. juni 2011 hvor det fremgår at Danone- gruppens norske avdeling ønsket å produsere egen melk. Planene om et bruk med kapasitet på årlige produksjon med rundt 1000 til 1200 kyr som i første omgang ville kunne gi 8 millioner liter melk årlig.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Regjeringen forholder seg til de mål Stortinget har fastsatt for landbrukspolitikken, der målet om matproduksjon er ett av flere mål. Det er et overordnet mål at det norske landbruket skal bidra til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Landbruket har en viktig rolle som produsent av både kommersielle produkter og fellesgoder, der sistnevnte er goder som ikke kan omsettes i et marked.

I tillegg til å produsere mat, skal landbruket ivareta viktige samfunnsmessige hensyn som levende bygder, kulturarv, biologisk mangfold, kulturlandskap og langsiktig matsikkerhet. Et aktivt, variert og attraktivt landbruk over hele landet er et viktig grunnlag for å kunne ivareta disse sentrale samfunnsoppgavene på en god måte. Dette har Stortinget understreket blant annet ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999–2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, jf. Innst. S. nr. 167 (1999–2000) og ved behandlingen av inneværende jordbruksavtale, der flertallet i Næringskomiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, uttalte følgende:

”Flertallet er opptatt av å sikre lønnsomheten i landbruket ved å stimulere til at landbrukseiendommenes totale ressurser blir utnyttet på en optimal måte. Det vil bidra til et aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet”.

Regjeringen ønsker gjennom landbrukspolitikken å legge til rette for et fortsatt desentralisert jordbruk med en variert bruksstruktur. Årets jordbruksoppgjør vil bidra til dette.

I jordbruket har kostnadene per produsert enhet, målt i faste priser, gått kraftig ned i perioden fra 1990 til i dag. Dette skyldes i første rekke at både arbeidsinnsatsen og kapitalinnsatsen har blitt redusert, samtidig som produksjonsvolumet har vært nokså stabilt. De siste 20 årene har arbeidsproduktiviteten i jordbruket økt med 3,6 prosent per år. I samme periode var økningen i arbeidsproduktiviteten for private fastlandsnæringer 2,4 prosent pr år, i følge nasjonalregnskapet. Det viser at jordbruket med dagens politikk i betydelig grad bidrar til en rimeligere matproduksjon.