Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1602 (2010-2011)
Innlevert: 09.06.2011
Sendt: 10.06.2011
Besvart: 16.06.2011 av justisminister Knut Storberget

Sylvi Graham (H)

Spørsmål

Sylvi Graham (H): I hvilken grad forventer statsråden at det bidrar til å redusere omfanget av narkotikakriminalitet totalt, hvis personer som er siktet eller mistenkt for dette – og dermed er en del av et distribusjonsnettverk for narkotika – sendes fra de store byene til andre kommuner?

Begrunnelse

Det vises til statsministerens tale til Oslo Ap, med påfølgende muntlig spørretime 1. juni. Det synes noe uklart hva som er regjerings politikk i skjæringspunktet kriminalitetsbekjempelse, asylpolitikk og distriktspolitikk.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg oppfatter spørsmålet fra representanten Graham slik at også hun er opptatt av å få til ordninger som kan forebygge og hindre narkotikakriminalitet og skape større grad av trygghet blant befolkningen. Her er jeg glad for at vi har et felles mål. Dette er da også noe av bakgrunnen for at både statsministeren og jeg har framhevet at det er behov for å satse på særskilte tiltak som kan bidra til redusert kriminalitet. Ett av disse tiltakene som jeg mener har vist seg virkningsfullt, er å sende utenlandske statsborgere som begår straffbare handlinger, ut av landet, herunder til soning i eget lands fengsel. Jeg mener at det er viktig å se sammenhengen mellom arbeidet for å bekjempe kriminalitet og utlendingsforvaltningen.

Asylsøkere som begår kriminelle handlinger utgjør en særskilt gruppe i denne sammenheng. Flere av disse har heller ikke beskyttelsesbehov. Det er viktig å reagere raskt strafferettslig. Dette gjelder også for utlendinger som kommer til Norge og begår straffbare handlinger. Videre trenger vi virkemidler også overfor dem som begår mindre alvorlig kriminalitet og som ikke kan varetektsfengsles. Forslaget åpner derfor for i større grad å kunne fengsle asylsøkere som begår straffbare handlinger, senker bevisterskelen og kravene for fengsling. Man åpner også i større grad for å kunne fengsle folk som unndrar seg utsendelse, og folk som bevisst vanskeliggjør arbeidet med identitet.

Det vil ikke være aktuelt å flytte kriminelle asylsøkere til andre kommuner, men de kan bli pålagt å ta opphold der de faktisk bor, slik at politiet vet hvor de er. Vi har denne bestemmelsen i utlendingslovgivningen allerede, knyttet opp mot noen asylsøkere. Vi ønsker også å kunne ta i bruk dette overfor dem som begår straffbare handlinger, slik at man får bedre befatning med hvor vedkommende faktisk er, så man kan få effektuert utsendelsen. Pålegg om å ta opphold på det stedet der de faktisk bor, vil for disse si å bo i den kommunen hvor asylmottaket ligger, der vedkommende asylsøker er plassert. Kombinert med forslaget om meldeplikt, får man sammen med utlendingsmyndighetene dette inn i et spor der politiet mer effektivt kan finne vedkommende og effektuere utsendelse, når det dessuten foreligger avtale med respektive land. Dette vil bidra til at man får en raskere utsendelse. Etter min vurdering er dette et nyttig virkemiddel som både kan redusere antallet ubegrunnede asylsøknader som vi nå har klart å halvere, og bidra til å redusere kriminaliteten, noe vi ser flere steder i landet.

Representanten Graham refererer i sin begrunnelse for spørsmålet til Stortingets muntlige spørretime 1. juni d.å., der spørsmålet om bedre kontroll med kriminelle asylsøkere også ble debattert. Jeg har imidlertid ingen holdepunkter for å anta at kriminaliteten, - og dermed narkotikakriminaliteten -, blir mindre av å sende lovbrytere ut av Oslo til distriktene for øvrig. Regjeringen har heller ikke fremmet forslag om å sende kriminelle asylsøkere rundt om i landet. Jeg har imidlertid grunn til å anta at kriminaliteten vil bli redusert ved raskere utsendelse av personer som begår lovbrudd, slik vi har fått det til bl.a. gjennom samarbeidsprosjektet mellom Oslo politidistrikt, Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet. Etter mitt skjønn har man gjennom dette samarbeidet fått til gode rutiner for hvordan denne type saker skal håndteres så raskt og konsekvent som mulig.