Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1611 (2010-2011)
Innlevert: 10.06.2011
Sendt: 10.06.2011
Besvart: 16.06.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): I dag er Lierne kommunen, en av to kommuner, i fylket som står uten tilgang arbeidsmarkedstiltak i form av VTA og APS.
Vil statsråden se på om det er mulig innenfor vedtatt budsjettramme og omdisponere noen flere midler til Nav Nord-Trøndelag, slik at de kan finansiere to nye APS-plasser i Lierne kommune, og vil statsråden legge til rette for en egen bevilgningspott, i Statsbudsjettet 2012, der man kan søke om prosjektstøtte for å få flere kommunen til å samarbeide om etablering av vekstbedrifter?

Begrunnelse

Lierne kommune i Nord-Trøndelag planlegger å etablere en Vekstbedrift i kommunen. I Nord-Trøndelag er det bare kommunene Lierne og Røyrvik som ikke har tilgang til en vekstbedrift.
Lierne kommune har startet en dialog med NAMAS Vekst AS, som i dag har etablert avdelinger i kommunene Høylandet, Grong, Overhalla og Namsskogan). Formålet med dialogen er å etablere et samarbeid mellom bedriften og kommunen, slik at man kan realisere etablering av egen avdeling i Lierne kommune.
Det har videre vært dialog med Nav Nord-Trøndelag, som har gitt tilsagn om 3 nye VTA plasser. De øvrige plassene må NAMAS omdisponere til opprettelse av en eventuell avdeling i Lierne. Utfordringen for NAMAS er at de ikke har ledige plasser som kan frigis til dette formålet, men har uttrykt seg positiv til at man innlemmer Lierne kommune, men at de da må finansiere 8 plasser selv, inkludert 5 VTA-plasser. Ut fra hva undertegnede har forstått så har Nav Nord-Trøndelag i ettertid stilt seg positive til å finansiere 3 VTA plasser og 1 APS, mens at 2 APS plasser overflyttes fra NAMAS Vekst AS. Kommunen på sin side har sagt at man stiller seg positiv til å være med å finansiere etableringen av en avdeling, men at de ikke har økonomiske rammer til å finansiere hele 5 plasser. De har på sin side funnet økonomisk rom for 2 plasser.
NAMAS Vekst har i dag 3 tiltak i attføringsarbeidet. I de senere år har bedriften påtatt seg diverse tjenesteoppdrag, vedlikehold av sentrumsområder og drift av et miljøtorg og transport av hvitevarer for Expert-kjeden. Dette er arbeidsoppgaver som synliggjør bedriften i nærmiljøet og bidrar til flere og interessante arbeidsoppgaver i attføringsarbeidet.
Lierne kommune er en grensekommune mot Sverige, og målt i areal er kommunen større en hele Vestfold fylke til sammen. Fra Sørli i Lierne til nærmeste NAMAS avdeling er det 140 km. I den sammenheng er det forståelig at man ikke kan pålegge eller forvente brukerne at de daglig skal ha en reiseavstand på inntil 280 km. (til sammen), for å kunne benytte seg av et sårt trengt tilbud.
For å opprettholde et godt tilbud på arbeidsmarkedstiltak ute i distriktene, og da spesielt i kommuner med få innbyggere men med store reiseavstander, vil det være fornuftig at det stimuleres til samarbeid mellom flere kommuner. For at dette skal kunne bli en suksess er det helt avgjørende at en utvidelse med flere kommuner ikke går på bekostning av reduksjon i eksisterende tiltaksplasser i de øvrige kommunene. Det er videre viktig at man legger til rette for et realistisk spleiselag mellom Nav og kommunene. I dette tilfellet mener undertegnede det vil være naturlig at det ble lagt til rette for at Nav Nord-Trøndelag dekket utgiften til samtlige av de tre nye APS plassene. Det at kommunen ligger er en grensekommune mot Sverige, gjør det videre, i ett lengre perspektiv, interessant og tenkte nytt med muligheter for å utvikle et prøveprosjekt med felles VTA plasser på tvers av landegrensene.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Arbeids- og velferdsetaten har et bredt spekter av tiltak som kan benyttes for å gi arbeidsrettet bistand. Tiltak skal i størst mulig grad tildeles ut i fra individuelle behov. Arbeids- og velferdsetaten har ved de lokale NAV-kontorene best informasjon om sine brukere og om situasjonen på det lokale arbeidsmarkedet. Ansvaret for gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene delegeres derfor til Arbeids- og velferdsetaten. Dette innebærer at etaten, gitt gjeldende budsjettrammer og øvrige føringer, har frihet til å vurdere hvor tiltakene bør benyttes og hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige å ta i bruk.

Ved årets inngang fordeler Arbeids- og velferdsdirektoratet tiltaksplasser for ledige og for personer med nedsatt arbeidsevne mellom fylkene. Antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne fordeles på bakgrunn av omfanget av, og eventuell antatt utvikling i antall personer med nedsatt arbeidsevne med behov for arbeidsmarkedstiltak i hvert fylke. Tiltaksplasser for ledige tildeles på bakgrunn av hvert fylkes andel av alle ledige, samt fylkets beholdning av ledige i gruppene ungdom, innvandrere og langtidsledige. Hvilke tiltakstyper som benyttes og hvor i fylket plassene bør benyttes, avhenger av hva som er hensiktsmessige for at den enkelte skal komme i arbeid. Det vil ikke nødvendigvis være slik at alle landets kommuner skal ha alle typer tiltak.

I Revidert nasjonalbudsjett 2011 foreslås det en tiltaksgjennomføring som gir 1 300 flere tiltaksplasser i måneden til personer med nedsatt arbeidsevne sammenlignet med den tiltaksgjennomføringen som var planlagt i Nasjonalbudsjettet 2011. Samtidig legges det opp til 1 050 færre plasser til helt ledige grunnet den bedrede situasjonen på arbeidsmarkedet. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og Prop. 120 S (2010-2011)Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 vil Arbeids- og velferdsdirektoratet planlegge tiltaksgjennomføringen for resten av året.

Bedrifter som er arrangører av varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS)skal være organisert som aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet, jf forskrift om arbeidsrettede tiltak. Arbeids- og velferdsetaten kan godta annen organisering dersom det anses som hensiktsmessig ut fra hensynet til gjennomføring av tiltaket. Det innebærer at vekstbedrifter og attføringsbedrifter som hovedregel vil ha kommunalt eierskap. I mange tilfeller eier flere kommuner slike virksomheter sammen. Det er derfor ikke noe i veien for at flere kommuner kan samarbeide om etablering av en vekstbedrift, og dette forutsetter verken prosjektstøtte eller egen statlig bevilgningspott. Tildeling av tiltaksplasser vil imidlertid, som jeg har nevnt ovenfor, være avhengig av Arbeids- og velferdsetatens vurdering av behovet i hvert enkelt tilfelle.