Skriftlig spørsmål fra Arne L. Haugen (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1617 (2010-2011)
Innlevert: 10.06.2011
Sendt: 14.06.2011
Besvart: 21.06.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Arne L. Haugen (A)

Spørsmål

Arne L. Haugen (A): Jeg viser til og takker for Statsrådens skriftlige svar (DOK nr 15:1357 (2010-2011) på mitt spørsmål om konsekvenser av store kutt i overføringene til landbruket. I svaret sies det bl.a.: "Et kutt i overføringene på 4 mrd. kroner vil isolert sett innebære at jordbrukets inntekter reduseres med ca. 71 000 kroner pr. årsverk."
Hvordan vil en slik inntektsreduksjon pr årsverk fordele seg på våre 19 fylker, også dersom man tar utgangspunkt i de reelle kuttene fra FrP og H på hhv. 6,45 mrd. kr og 2,13 mrd. kr?

Begrunnelse

I mitt tidligere spørsmål ble det tatt utgangspunkt i et kutt i størrelsesorden 4 mrd kroner, som er sannsynlig dersom man tar utgangspunkt i FrP og H sine posisjoner i dag. Det er imidlertid ønskelig å få informasjon om hvor mye det må antas at jordbrukets inntekter blir redusert dersom man tar utgangspunkt i de reelle kuttforslagene fra FrP og H til statsbudsjettet for 2011, på hhv. 6,45 mrd. kroner og 2,13 mrd. kroner, og hvordan dette vil fordele seg på de forskjellige fylker, dersom man tar utgangpunkt i dagens mottakere av overføringer/tilskudd til landbruket.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Dette er et spørsmål det er vanskelig å besvare. For det første kjenner vi ikke i detalj hvordan FrP og H vil innrette de foreslåtte kuttene i overføringene, og for det andre føres det ikke noe totalregnskap for jordbrukssektoren på hvert enkelt fylke. Mange av tilskuddsordningene er i dag differensiert ut fra distrikt og produksjonsvilkår som følger andre grenser enn fylkesgrensene. I tillegg vil det som omtalt i forrige svar ikke være mulig å vurdere de dynamiske effektene.

FrP har i sitt alternative budsjett for 2011 foreslått å redusere bevilgningen over kap. 1150, Jordbruksavtalen med 7,7 mrd. kroner. Videre er det foreslått en ny bevilgning ”Kompensasjonstiltak for omstilling” på 1,5 mrd. kroner. I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer til reindriftsavtalen og til forvaltningen slik at nettoeffekten for rammeområde 11 blir en reduksjon på 6,4 mrd. kroner. Det kan diskuteres hvilke tall som skal legges til grunn for de beregninger som etterspørres.

Jeg har i tidligere sammenhenger regnet på kuttet i jordbruksavtalen, da jeg mener at omstillingstilskudd til de som går ut av næringen ikke kan regnes som næringsstøtte med inntektsvirkning. Et kutt i tilskuddene på 7,7 mrd. kroner i 2011 utgjør 57,7 pst. av de samlede bevilgninger over jordbruksavtalen. I tabellvedlegget er det gjort beregninger for kutt på 7,7 mrd. kroner og for 6,4 mrd. kroner, tilsvarende 48 pst.

Høyre har i sitt alternative budsjett for 2011 foreslått å redusere bevilgningene til kap. 1150, Jordbruksavtalen med 1 930 mill. kroner. Samtidig foreslås det skattereduksjoner og økte bevilgninger til ”jobbskapende” aktiviteter på andre kapitler. Et isolert kutt på 1,93 mrd. kroner innebærer et kutt i tilskuddene over kap. 1150 på 14,5 pst. I tillegg er det også gjort beregninger for et alternativ med kutt i overføringene på 4,0 mrd. kroner, tilsvarende 30 pst.

Vi har tilgjengelige fylkestall for produksjonstilskuddene, tilskudd til avløsning og pristilskudd melk. Dette utgjør om lag 11,0 mrd. kroner av den totale bevilgningen til kap. 1150 i 2011 på 13,3 mrd. kroner. For de øvrige tilskudd er det gjort anslag for den fylkesvise fordeling ut fra den samme relative fordeling som de tilskudd vi har fylkesdata for. De viktigste tilskuddene vi ikke har fylkesdata for er kostnadsreduserende tilskudd som ikke betales direkte til produsentene. Det gjelder for eksempel frakttilskudd, prisenedskrivingstilskudd korn/kraftfôr, tilskudd til rådgivning og avlsarbeid, tilskudd til RÅK med mer.

Tabell 1 viser en beregning av hva de ulike alternativene for kutt i overføringene slår ut med i mill. kroner pr. fylke. Tabell 2 viser de samme fylkestallene beregnet pr. årsverk, basert på SSB sine tall for arbeidsforbruk pr. fylke.

Jeg har i tillegg også lagt ved tabeller som viser utslag av de 4 alternativene beregnet på referansebrukene. Generelt kan det sies at dersom tilskuddene kuttes mer enn prisene, vil produksjoner som henter mye av inntektene sine fra tilskudd få de største inntektskuttene. Høyre og Fremskrittspartiet har også uttalelser om importvern og priser som indikerer prisreduksjoner, men dette er ikke tallfestet. Disse beregningene er derfor basert på uendrede priser.

Utslagene på referansebrukene vil bli noe undervurdert fordi kostnadsreduserende tilskudd som ikke utbetales til landbruksforetakene og andre indirekte tilskudd ikke ligger inne i referansebruksmaterialet på en slik måte at vi kan regne på utslag av kutt.

Vedlegg til svar:

For svar med tabeller, se lenke: http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/Stortinget/Svar_paa_spm_1617_210611.pdf