Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1622 (2010-2011)
Innlevert: 10.06.2011
Sendt: 14.06.2011
Besvart: 22.06.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Hvilke tiltak vil statsråden foreslå for å sikre samsvar mellom regjeringens nasjonale radonstrategi og en helhetlig og målrettet helsepolitikk for å redusere lungekreft i Norge, og er det aktuelt å opprette et medisinsk ekspertutvalg med politisk mandat for å arbeide fram en samordning mellom regjeringens radonstrategi på den ene siden og en målrettet satsing på medisinske forebyggings- og behandlingstiltak mot lungekreft på den andre?

Begrunnelse

Helse- og omsorgsministerens svar på spørsmålene Dok 15:1317, Dok 15:1313, 15:1218 og 15:1561 (alle 2010-2011) gir grunnlag for å spørre seg om Regjeringens nasjonale radonstrategi er i samsvar med overordnede helsepolitiske formål.
Mens man skal vektlegge en føre var holdning, er det viktig at forebyggende tiltak prioriteres med utgangspunkt i en kost/nytte vurdering, og hvor sannsynlighet for gjennomførbarhet tas i betraktning. Sammenlignet med andre potensielle tiltak kan omfattende radontiltak i boliger og offentlige bygg fremstå som en lite målrettet og lite kostnadseffektiv helsepolitikk for å redusere antallet lungekreftdødsfall i Norge, sammenlignet med røykeforebyggende tiltak og satsing på nye og mer målrettede kreftbehandlingsmetoder. Det er derfor viktig at myndighetene kan sannsynliggjøre at de prioriterte virkemidler totalt sett gir størst nytte for samfunnet.
Det er blant medisinsk ekspertise tilnærmet enighet om røykere har en høyere kreftrisiko fra langvarig radoneksponering sammenlignet med ikke-røykere. Dermed er for eksempel røykekutt et mer målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å redusere kreftrisikoen fra radon. Dette medisinske faktumet framgår ikke av Regjeringens radonstrategi.
Regjeringens nasjonale radonstrategi kan medføre store samfunnsmessige kostnader og inngrep. Helsegevinstene fra slike tiltak bør derfor være medisinsk veldokumenterte. Dersom grensene for radonreduserende tiltak settes unødvendig lavt, vil Handlingsplanen for Regjeringens nasjonale radonstrategi ramme folks privatøkonomi og det offentlige med unødvendige høye kostnader i milliardklassen. Private husstander påføres kostnadene i form av påtvunget radonsanering ved salg og utleie, og dessuten markedsrisiko for boliger i såkalt ”radonutsatte områder”. Det offentlige påføres store utgifter til arealplanlegging, bygningssanering, administrasjon og kontroll.
Håndheving av påbud og forbud i forbindelse med radon i boliger vil også medføre inngrep i den vanlige borgers privatssfære, se svar på spørsmål 15:1561. En ny boligmatrikkel med informasjon om påstått helsefare kan komme i konflikt med grunnleggende hensyn til rettssikkerhet og personvern.
Flere spørsmål står ubesvart i Handlingsplanen for Regjeringens nasjonale radonstrategi, for eksempel:

Når vil Handlingsplanens radontiltak gi en målbar reduksjon i lungekreftdiagnoser og lungekreftdødelighet i Norge? Finnes det andre, bedre og mindre kostbare helsepolitiske helsetiltak for å redusere antallet lungekrefttilfeller og senke dødeligheten hos lungekreftpasienter? Er Strålevernets omfattende kartlegging av privatboligers radonnivåer forsvarlig ut fra personvernhensyn?

Det ville vært tjenelig om en medisinsk ekspertkommisjon kunne gi en uavhengig vurdering av Handlingsplanens egnethet som helsepolitisk virkemiddel. En medisinsk ekspertkommisjon under Helse- og omsorgsministeren vil også kunne styrke Regjeringens helsepolitiske troverdighet innen kreftforebygging, kreftdiagnostisering og kreftbehandling.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som jeg viste til i mitt svar på spørsmål nr. 1218 i brev av 29. april 2011 er røyking den hyppigste årsaken til lungekreft. Offentlige myndigheter har i flere tiår hatt et omfattende tobakksforebyggende arbeid som nå gir uttelling i form av færre røykere i befolkningen og derigjennom færre lungekrefttilfeller. Høsten 2011 skal jeg legge fram en ny strategi for å fornye og forsterke innsatsen i det tobakksforebyggende arbeidet. Samtidig som dette arbeidet styrkes, er det også viktig å gjøre noe med radon, som er en annen årsak til lungekreft. Regjeringen vil derfor ha en offensiv politikk på begge områder.

Når det gjelder spørsmål om kostnadseffektivitet ved radonreduserende tiltak viser jeg til brev av 29. april 2011 med svar på spørsmål nr. 1218. Der fremgår det at både internasjonale og nasjonale analyser viser at radontiltak er kostnadseffektive. I samme brev redegjør jeg for hvilke eksisterende bygg som omfattes av dagens strålevernsforskrift. Kostnader til målinger vil omfatte alle skoler, barnehager, videregående skoler og utleieboliger, mens kostnader til tiltak vil omfatte kun noen bygg og i ulik grad, avhengig av bygningstype, radonnivå og årsaksforhold. For de aller fleste vil det ikke være snakk om svært kostbare radontiltak.

Jeg mener vi må legge et føre-var-prinsipp og et trygghetsperspektiv til grunn i radonarbeidet. Ikke minst er dette viktig når det gjelder skoler og barnehager. Tiltaksgrensen og maksimumsgrensen for radon bygger på internasjonale anbefalinger, jf. svar på spørsmål nr. 1313 i brev av 10. mai 2011. Regjeringens strategiske mål for arbeidet med radonspørsmålet er å arbeide for at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler ligger under gitte grenseverdier og bidra til å senke radoneksponeringen i Norge til så lavt nivå som praktisk mulig. Bakgrunnen for valget av strategiske mål er blant annet at radonrisikoen er proporsjonal med eksponeringen og uten nedre terskelverdi. Dermed vil all reduksjon av radoneksponering kunne gi en helsegevinst.

6. april 2011 ble det avholdt et møte mellom Kreftregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens strålevern om radon og kreftrisiko. Etatene er enige om at radon er en velkjent og veldokumentert årsak til lungekreft. Det er også enighet om at de internasjonale risikoestimatene basert på fellesstudier av lungekreft og radon i bolighus er det beste man i dag har, og at sammenhengen mellom radoneksponering og lungekreftrisiko bør baseres på disse estimatene.

De tre etatene er videre enige om at det særlig haster med å redusere innendørs radonnivå i bygninger med spesielt høye radonkonsentrasjoner. Det er også et mål å redusere de midlere nivåene og dermed den gjennomsnittlige radoneksponeringen av den norske befolkningen på noe sikt.

Vi har organisert en bred tverrfaglig gruppe for oppfølging av den nasjonale radonstrategien. Som jeg redegjorde for i brev av 10. mai 2011, med svar på spørsmål nr. 1313, bidrar blant annet Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt med helsefaglig kompetanse inn i dette arbeidet.

Når det gjelder spørsmålet om kartleggingen av privatboligers radonnivåer er forsvarlig ut fra personvernhensyn viser jeg til at Statens strålevern har meldt til Datatilsynet om denne registreringen og oppbevaringen av data med hjemmel i personopplysningsloven, jf. brev av 9. juni med svar på spørsmål nr. 1561.