Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1626 (2010-2011)
Innlevert: 14.06.2011
Sendt: 15.06.2011
Besvart: 05.07.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Hva forklarer den sterke tilstrømningen til arbeidsavklaringspenger, spesielt blant unge, og mener statsråden det er behov for å sette i verk tiltak for å motvirke tilstrømningen eller for å sikre at flere kommer tilbake/formidles inn i arbeidslivet?

Begrunnelse

Siden innføringen av arbeidsavklaringspenger 1. mars 2010, har antall mottakere økt med 8,7 prosent frem til 1. mars 2011. Økningen er størst for de yngste aldersgruppene og for gruppen 60 år og opp. Antall mottakere under 30 år økte med 3471 personer fra mars 2010 til mars 2011. Det er en økning på 13,9 prosent for denne gruppen. Økningenene er alt i alt større enn man skulle forvente gitt de demografiske endringene. Det er også verdt å merke seg at arbeidsledigheten i denne perioden har gått ned.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Fra 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger. Målsettingen var å legge til rette for tidligere og tettere oppfølging av stønadsmottakerne slik at flere kommer raskere tilbake i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Fra innføringstidspunktet til mai 2011 har antall mottakere av arbeidsavklaringspenger økt med 8,8 prosent eller med i overkant av 14 000 personer. Veksten har vært sterkest blant menn og blant unge under 25 år. Siden mars 2010 har antallet mottakere under 25 år økt fra 10 997 til 13 026, dvs. en økning på 18 prosent.

Utviklingen i antall mottakere bestemmes av forholdet mellom antall nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og antall som har avgang fra ordningen. I de første 12 månedene etter innføringen av arbeidsavklaringspenger (fra mars 2010 til februar 2011) var det til sammen nær 60 000 nye mottakere av arbeidsavklaringspenger. I samme periode hadde om lag 47 000 mottakere avgang fra ordningen. I denne perioden økte antall mottakere av arbeidsavklaringspenger med nær 13 000, eller med i underkant av 8 pst. Til sammenlikning var det i hele perioden 2005–2009 en gjennomsnittlig årlig vekst i samlet antall mottakere av attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad på 5,3 prosent. Det at antall mottakere øker er altså ingen ny problemstilling, selv om veksttakten er noe høyere. Veksten i antall mottakere er også en av begrunnelsene for å slå sammen ytelsene og innføre ny oppfølgingsmetodikk (behov- og arbeidsevnevurdering).

I perioden mars–desember 2010, etter innføringen av arbeidsavklaringspenger, var det færre som gikk ut av denne ordningen enn antallet som gikk ut av de tre tidligere ordningene samme periode året før. Antall nye mottakere gikk samtidig ned. Lavere avgang blant mottakere av arbeidsavklaringspenger er med andre ord en viktig forklaring bak økningen i antall mottakere i denne perioden. Bak denne nedgangen ligger en lavere overgang til arbeid, mens overgangen til uføretrygd har gått noe opp.

I de tre første månedene etter innføringen av arbeidsavklaringspenger var det spesielt få som gikk ut av ordningen. Dette kan ha sammenheng med at arbeidsavklaringspenger var i en innføringsfase. Reformen innebar en ny arbeidsmetodikk i Arbeids- og velferdsetaten, et nytt lovverk og endringer i registreringsrutiner. I en innføringsfase vil dette kunne føre til svingninger både i tilgangs- og avgangstallene for denne gruppen. Andelen som har avgang fra arbeidsavklaringspenger har tatt seg opp i løpet av andre halvår 2010 og utviklingen har fortsatt inn i 2011.

Innføringen av nye rutiner for brukeroppfølging og rett til behovs- og arbeidsevnevurdering, en ny arbeidsmetodikk i Arbeids- og velferdsetaten, forventes på sikt å bidra til økt overgang til arbeid og til at det vil blir avklart at en del av de som tidligere hadde tidsbegrenset uførestønad skal få uførepensjon. Innføringen av nye regler og rutiner kan imidlertid ha bidratt til et midlertidig fall i avgangen fra ordningen, jf. også omtalen nedenfor om at en i startfasen var særskilt opptatt av å sikre at alle skulle få utbetalt den ytelsen de hadde rett på. Andelen stønadsmottakere med aktivitetsplan og oppfølgingsvedtak var eksempelvis svært lav de første månedene etter innføringen, men det har økt betydelig siden mai 2010. Andelen mottakere med aktivitetsplan har økt fra i overkant av 30 prosent i mai 2010 til i underkant av 60 prosent i mai 2011, mens andelen mottakere med oppfølgingsvedtak økte fra vel 10 prosent til knappe 50 prosent.

Det er fortsatt for mange som ikke har oppfølgingsvedtak og en aktivitetsplan, men jeg er fornøyd med at andelen fortsetter å øke relativt raskt. Arbeids- og velferdsetatens målsetning er at 75 prosent av mottakerne av arbeidsavklaringspenger skal ha aktivitetsplan og oppfølgingsvedtak innen utgangen av året. I mars i år, som er den siste måneden vi har detaljerte tall for, hadde 74 prosent av nye mottakerne av arbeidsavklaringspenger etter mars 2010 oppfølgingsvedtak. Andelen med aktivitetsplan var 61 prosent i denne gruppen. Blant mottakere av arbeidsavklaringspenger som var konvertert fra attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad var andelen betydelig lavere. Det er grunn til å tro at økt andel med oppfølgingsvedtak og aktivitetsplan over tid vil bidra til at flere kommer i arbeid, og jeg vil følge opp dette i styringsdialogen med arbeids- og velferds-etaten.

Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene arbeidet målrettet og langsiktig med å bedre kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Da arbeidsavklaringspenger ble innført, ble det lagt sterk vekt på at etaten måtte sikre at alle skulle få utbetalt den ytelsen de hadde rett på til rett tid. Den lave avgangen i tiden etter innføring av arbeidsavklaringspenger kan antakelig delvis også forklares med at en la så stor vekt på dette.

At antallet unge mottakere på arbeidsavklaringspenger og uførepensjon øker, er bekymringsfullt. Regjeringen er derfor opptatt av å sørge for at flest mulig av dem kommer tilbake i arbeidslivet, slik at vi dermed også begrenser veksten i antallet unge uføre. Regjeringen foreslår i Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) en målrettet strategi som i tillegg til Arbeidsdepartementets virkemidler, også vil omfatte Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementets virkemidler. Fra 2012 vil Regjeringen iverksette en egen sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Tiltakene innenfor denne strategien vil særlig være rettet mot funksjonshemmede under 30 år som har vanskelig med å komme inn på arbeidsmarkedet, og målet er å unngå at mennesker skyves ut av arbeidslivet. Denne ekstra innsatsen vil styrke attføringsarbeidet og innebære en bedre oppfølging av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Strategien vil også fokusere på de særskilte utfordringene i overgangen fra utdanning til arbeid.

Jeg har tro på at de ovennevnte tiltakene vil bidra til å redusere tilstrømningen og føre til at flere kommer i/tilbake til arbeid.