Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1628 (2010-2011)
Innlevert: 14.06.2011
Sendt: 15.06.2011
Besvart: 28.06.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En poliorammet rullestolbruker som kun har lov til å kjøre bil med automatgir, får som følge av sin funksjonshemming en ekstrakostnad på ca. kr. 28 000, hvorav kr.18 000 er avgift til staten.
Vil statsråden sørge for at det innføres momsfritak for automatgir i de tilfeller det er å anse som et påkrevd hjelpemiddel, og sjåføren på grunn av sin funksjonshemning ikke kan kjøre bil med vanlig gir?

Begrunnelse

Det kan virke urimelig med en bilordning som ikke dekker store ekstrakostnader med spesialutstyr, som kreves på grunn av en funksjonssvikt. NAV dekker ikke utgifter til utstyr når fabrikken kan levere det tilpassede utstyret, men dekker tilsvarende store ekstrautgifter hvis fabrikken ikke kan levere, og et annet verksted til å foreta tilpassingen. I dette tilfellet kan man se for seg at hvis begge bena hadde fungert, hadde denne personen kunne hatt en ordinær bil og spart 28 000 kr. Når det ene benet ikke fungerer på grunn av lammelse, får hun en ekstrautgift på 28 000 kr. Hvis hun også får lammelse i det andre benet, får hun ingen utgift, for da er det Nav som bygger om bilen.
Hensynet til brukerens behov og utgiftene som påløper ved kjøp av bil, blir helt satt til side med forskriften. I dette og andre tilsvarende eksempler har ikke sjåføren lov til å føre bil med ordinært gir, og det er heller ikke fysisk mulig. Det er da ekstra urimelig at staten i slike tilfeller er den som tjener mest på at funksjonshemmede ikke kan føre en bil med ordinært gir. Av de 28 000 kr er 18 000 kr avgift til staten.
Jeg ber derfor finansministeren vurdere om det kan være aktuelt å innføre avgiftsfritak for automatgir i de tilfellene det er dokumentert at sjåføren av medisinske grunner ikke kan eller har lov til å føre bil med ordinært gir, da dagens ordning medfører skatt på sykdom i ordets rette forstand.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg finner det ikke riktig å fremme forslag om å innføre merverdiavgiftsfritak for automatgir for slike tilfeller. Nedenfor vil jeg forklare årsaken til dette.

Hovedformålet med merverdiavgiften er å skaffe staten inntekter. Merverdiavgiften innbringer om lag 200 mrd. kroner årlig som finansierer gode formål.

All omsetning, innførsel og uttak av alle varer og tjenester i utgangspunktet er avgiftspliktig med 25 pst. Ettersom merverdiavgift er en skatt på forbruk, tilsier dette at flest mulig varer og tjenester omfattes av systemet. Unntak og fritak fra hovedregelen skaper grensedragninger og kompliserer regelverket. Et bredest mulig grunnlag gir også mindre svingninger i statens merverdiavgiftsinntekter dersom forbruksmønster endres.

Visse typer varer og tjenester er enten unntatt eller fritatt for merverdiavgift. Unntak for merverdiavgift foreligger der omsetningen eller uttaket ikke medfører registreringsplikt i merverdiavgiftsmanntallet, og det heller ikke skal beregnes utgående merverdiavgift. Slik omsetning gir heller ikke fradragsrett for inngående avgift. Fritak for merverdiavgift innebærer at loven gjelder fullt ut slik at næringsdrivende har fradrag for inngående avgift på innsatsfaktorer, men at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetningen (null-sats). El-biler er et eksempel som faller i denne kategorien.

Fritak gjennom merverdiavgiftssystemet for å støtte ulike formål har flere effekter som gjør at fritak er et dårlig egnet støtteverktøy. Støtte gjennom merverdiavgiftsfritak innebærer blant annet at støttebeløpet avhenger av omsetningsverdien. Fritak for merverdiavgift er videre uten budsjettmessig rammestyring og uten behovsprøving.

Det finnes i dag en rekke stønadsordninger for funksjonshemmede. Som eksempel kan nevnes stønad til bil og grunnstønad til transport under folketrygden, og den fylkeskommunale TT-ordningen. Kompensasjon for funksjonshemmedes merutgifter til transport bør ivaretas gjennom ordninger som nevnt ovenfor, og ikke gjennom unntak i skatte- og avgiftssystemet. Jeg vil i den forbindelse vise til at presset på merverdiavgiftssystemet er stort. Eksempler på fremsatte forslag og begrunnelser for fritakene er vareomsetning som av helse- eller miljømessige grunner burde fritas (livsviktige medisiner eller grønnsaker mv). I den senere tid har det som kjent også vært et stort press på at enkelte typer forbruk som foretas i frivillig virksomhet skal tilgodeses gjennom merverdiavgiftssystemet. Fritak på et område skaper press om fritak også på andre områder.

Jeg finner derfor ikke grunnlag for følge opp dette spørsmålet nærmere.