Vigdis Giltun (FrP): En poliorammet rullestolbruker som kun har lov til å kjøre bil med automatgir, får som følge av sin funksjonshemming en ekstrakostnad på ca. kr. 28 000, hvorav kr.18 000 er avgift til staten.
Vil statsråden sørge for at det innføres momsfritak for automatgir i de tilfeller det er å anse som et påkrevd hjelpemiddel, og sjåføren på grunn av sin funksjonshemning ikke kan kjøre bil med vanlig gir?
Begrunnelse
Det kan virke urimelig med en bilordning som ikke dekker store ekstrakostnader med spesialutstyr, som kreves på grunn av en funksjonssvikt. NAV dekker ikke utgifter til utstyr når fabrikken kan levere det tilpassede utstyret, men dekker tilsvarende store ekstrautgifter hvis fabrikken ikke kan levere, og et annet verksted til å foreta tilpassingen. I dette tilfellet kan man se for seg at hvis begge bena hadde fungert, hadde denne personen kunne hatt en ordinær bil og spart 28 000 kr. Når det ene benet ikke fungerer på grunn av lammelse, får hun en ekstrautgift på 28 000 kr. Hvis hun også får lammelse i det andre benet, får hun ingen utgift, for da er det Nav som bygger om bilen.
Hensynet til brukerens behov og utgiftene som påløper ved kjøp av bil, blir helt satt til side med forskriften. I dette og andre tilsvarende eksempler har ikke sjåføren lov til å føre bil med ordinært gir, og det er heller ikke fysisk mulig. Det er da ekstra urimelig at staten i slike tilfeller er den som tjener mest på at funksjonshemmede ikke kan føre en bil med ordinært gir. Av de 28 000 kr er 18 000 kr avgift til staten.
Jeg ber derfor finansministeren vurdere om det kan være aktuelt å innføre avgiftsfritak for automatgir i de tilfellene det er dokumentert at sjåføren av medisinske grunner ikke kan eller har lov til å føre bil med ordinært gir, da dagens ordning medfører skatt på sykdom i ordets rette forstand.