Skriftlig spørsmål fra Are Helseth (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:1633 (2010-2011)
Innlevert: 14.06.2011
Sendt: 15.06.2011
Besvart: 17.06.2011 av justisminister Knut Storberget

Are Helseth (A)

Spørsmål

Are Helseth (A): Ansatte ved Romerike Krisesenter IKS erfarer at enkelte norske menn med partner fra et annet land utøver vold mot partner og/eller barn som paret har ansvar for. Krisesenteret erfarer videre at mannen etter et samlivsbrudd ved noen anledninger etablerer nytt parforhold med en kvinne fra et annet land, og at voldsbruk kan gjenta seg også i dette forholdet.
Hvilke lovverk og virkemidler står til rådighet for å forebygge slike situasjoner når det er kjent vold i forrige nære relasjon, og er dagens lovverk og virkemidler gode nok?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Vold i nære relasjoner er et alvorlig og til dels skjult samfunnsproblem, og regjeringen vil fortsette, forsterke og forbedre innsatsen mot denne volden, som særlig rammer kvinner og barn. Kvinner som kommer til Norge i forbindelse med familieetablering kan i tillegg mangle sosialt nettverk, noe som gjør dem spesielt sårbare.

I utgangspunktet bør det ikke være myndighetenes oppgave å innta en formynderrolle ved samlivsetableringer. Det oppstår imidlertid en vanskelig moralsk situasjon når det fremstår som sannsynlig at en som søker om familieetablering, vil bli utsatt for overgrep av en referanseperson i Norge, som utnytter den maktposisjon vedkommende har i kraft av de innvandringsregulerende bestemmelsene i utlendingsloven. Det er derfor inntatt særskilte bestemmelser i utlendingsloven for å beskytte denne gruppen.

I henhold til utlendingsloven §§ 40 og 41 kan en ektefelle eller samboer som ikke har felles barn med referansepersonen og ikke tidligere har levd i et etablert samliv med referansepersonen, nektes oppholdstillatelse dersom det er mest sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet. Selv om det ikke gjelder noen fare for mishandling, kan det også være grunnlag for å nekte opphold hvis det er fare for at søkeren eller dennes barn vil bli utsatt for grov utnyttelse. Det kan for eksempel tenkes tilfeller hvor det fremgår at referansepersonen tidligere har hentet ektefeller eller kjærester fra utlandet en rekke ganger, og hvor omstendighetene samlet sett gir et klart bilde av at kvinnene utsettes for grov og kynisk utnyttelse, uten at det er tale om bruk av fysisk vold eller annen mishandling.

Utlendingsmyndighetene kan foreta vandelskontroll i slike saker. Straffereaksjon eller en annen formell reaksjon er imidlertid ikke et absolutt krav for å nekte familieetablering. Opplysninger om at flere tidligere ektefeller eller kjærester har levert anmeldelser eller oppsøkt krisesentre, kan utgjøre et tilstrekkelig bevismateriale for at det foreligger en alvorlig risiko for overgrep mot søkeren.

Videre kan utlendingen få oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter samlivsbrudd, dersom det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet. Bestemmelsen gir et ytterligere vern mot vold i nære relasjoner, ved at kvinner lettere kan bryte ut av voldelige forhold og ved at referansepersonens maktposisjon i kraft av de innvandringsregulerende bestemmelsene i utlendingsloven blir svekket.

Bekjempelse av vold i nære relasjoner har vært et viktig moment ved utarbeidelsen av utlendingslovgivningen, og jeg mener at vi nå har et godt juridisk rammeverk som ivaretar voldsutsattes rettigheter i saker om familieinnvandring. Det tar tid før vi kan se den fulle effekten av bestemmelsene. Det er derfor et tiltak i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, ”Vendepunkt”, at praktiseringen av utlendingsloven § 40 skal evalueres (tiltak 39 viser til tidligere utlendingslov § 9).