Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:1635 (2010-2011)
Innlevert: 14.06.2011
Sendt: 15.06.2011
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 24.06.2011 av justisminister Knut Storberget

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil statsministeren ta initiativ overfor regjeringens øvrige medlemmer slik at ulike konvensjoner fra Europarådet blir ratifisert uten unødig opphold?

Begrunnelse

Norge har vært medlem av Europarådet siden starten og vært svært aktive med å promotere demokratiutvikling, rettsstat og menneskerettigheter. Til tross for dette ser vi dessverre at regjeringen ikke følger opp med ratifisering av Europarådets ulike protokoller og konvensjoner innen rimelig tid.
Et eksempel på dette er Europarådets konvensjon til beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse og seksuelle overgrep fra 2007 (CETS No 201). Undertegnede sendte justisministeren skriftlig spørsmål 3. juni 2010 der han ble utfordret på når regjeringen hadde til hensikt å ratifisere denne.
Justisministeren svarte at selv om norsk rett i hovedsak er i overensstemmelse med konvensjonens forpliktelser vil denne likevel kreve enkelte mindre tilpasninger og justeringer. Regjeringen hadde til hensikt å legge fram en proposisjon for Stortinget så snart straffeloven 2005 trer i kraft. Dersom dette skulle dra ut i tid ville justisministeren vurdere å foreslå de nødvendige lovendringer i straffeloven 1902 slik at norsk ratifikasjon av konvensjonen ikke forsinkes unødig.
Da ingenting skjedde sendte jeg 24. november 2010 på nytt spørsmål til justisministeren og ba ham om å orientere om hvor langt ratifikasjonsprosessen var kommet. I svaret den gang ble den samme argumentasjon gjentatt og i tillegg ble det hevdet at ny straffelov ikke kunne tre i kraft før oppgraderingen av politiets datasystemer var ferdigstillet. Noe tidspunkt for eventuell ratifikasjon ble ikke nevnt.
Den avslappede holdning til ratifikasjon som utvises her er ikke enestående. Undertegnede er informert om at Protocol No. 12 to the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms (ETS No. 177) som omhandler kamp mot diskriminering heller ikke er ratifisert og det samme gjelder the Convention on Laundering, Search, Seizure and Confiscation of the Proceeds from Crime and on the Financing of Terrorism (ETS No. 198).
Dette stiller nå dessverre Norge i et dårlig lys i Europarådet.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: De overordnede prioriteringene for regjeringens arbeid i Europarådet er å fremme organisasjonens kjerneverdier – demokrati, rettstat og menneskerettigheter. Videre er arbeidet med reform av Europarådet gitt høy prioritet. Norge er representert i alle de sentrale europarådskomiteene og deltar aktivt i utarbeidelsen av nye konvensjoner og anbefalinger.

Den årlige meldingen til Stortinget om samarbeidet i Europarådet gir en oversikt over undertegning og ratifikasjon for Norges vedkommende. Det er mitt inntrykk at Norge generelt sett lojalt slutter opp om nye Europarådskonvensjoner.

Norge har per dags dato ratifisert 142 Europarådstraktater. Mange undertegnes og ratifiseres samme år som det åpnes for tiltredelse. I enkelte tilfeller krever ratifikasjonsprosessen noe mer arbeid. Det er viktig at det foretas en grundig gjennomgåelse av norsk rett for å sikre at vår interne rett er i samsvar med den aktuelle konvensjonen før vi forplikter oss til å følge den. Arbeidet involverer ofte flere departementer, og hvis det viser seg nødvendig for å bringe norsk rett i samsvar med konvensjonen, fremmer regjeringen forslag til lovendringer for Stortinget. Denne prosessen bidrar til bevisstgjøring om konvensjonens forpliktelser og sikrer at vi overholder forpliktelsene så snart konvensjonen trer i kraft for Norges vedkommende. Etter mitt syn gir en slik fremgangsmåte samlet sett et bedre vern av sentrale rettigheter enn om hovedmålsettingen fra norsk side skulle være at vi alltid er blant de første som undertegner og ratifiserer nye instrumenter.

Når det gjelder Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, er lovendringene som er påkrevd for ratifikasjon, fremmet for Stortinget og vedtatt som del av den nye straffeloven. Ettersom ikraftsetting av den nye straffeloven krever meget omfattende forberedelser, blir det løpende vurdert om det er hensiktsmessig å foreslå tilsvarende lovendringer også i den gjeldende straffeloven, slik at ratifikasjon kan skje uavhengig av ikraftsetting av den nye straffeloven.

Spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen er behandlet i NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern. Utvalget er delt i synet på om Norge bør ratifisere protokollen, og flertallet i utvalget anbefaler ikke ratifikasjon. Utredningen har vært på høring og er nå til oppfølgning i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Når det gjelder Europarådets konvensjon om hvitvasking, ransaking, beslag og inndragning av utbytte av straffbare handlinger og finansiering av terrorisme, ligger alt til rette for at konvensjonen kan ratifiseres i løpet av 2011.