Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1643 (2010-2011)
Innlevert: 15.06.2011
Sendt: 16.06.2011
Besvart: 22.06.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Mener statsråden noe kan og bør gjøres med denne problemstillingen?

Begrunnelse

Når Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal beregnes står det i Folketrygdlovens paragraf 11-15 første ledd, at man skal ta utgangspunkt i året før brukeren ble syk, eller de tre årene før hvis dette gir et bedre grunnlag. NAV beregner med andre ord AAP fra den dagen brukeren kan regnes som ”syk”. Samtidig er hensikten med arbeidsavklaringspenger å sikre brukeren en viss inntekt i en overgangsperiode, og inntekten er ment og til en viss grad reflektere den inntekten brukeren ville hatt på årsbasis ved arbeid hele året dersom han eller hun ikke fikk sin arbeidsevne nedsatt.
Høyre støtter i det store og det hele ordningen, men vil gjerne ha statsrådens vurdering av de problemstillingene som kan oppstå dersom brukeren er i en fase hvor han eller hun går fra studier til arbeid. Et eksempel er en bruker bosatt i Stavanger som er utdannet til sykepleier ved Stavanger Universitet. Nevnte bruker fikk arbeid ved Stavanger Universitetssykehus, men fikk så i 2009 diagnosen MS og ble 50 prosent sykemeldt. NAV beregner da AAP fra 2008 da brukeren var student, ikke fra 2009 da brukeren var kommet i fullt arbeid. Dette må regnes som en spesiell situasjon da inntektene som student ligger langt lavere enn inntektene en har i arbeidslivet.
Den nye uføretrygdberegningen foreslått av regjeringen har tatt høyde for dette problemkomplekset ved å foreslå at trygden for uføre skal beregnes ut fra de tre beste av de siste fem årene.
NAVs praksis for AAP har per dags dato ingen fleksibilitet som kan gjøre at beregningene i spesielle tilfeller kan slå bedre ut for bruker.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I bakgrunnen for spørsmålet ber representanten om statsrådens vurdering av problemstillinger som kan oppstå ved mangel på fleksibilitet i beregning av arbeidsavklaringspenger. For eksempel dersom brukeren er i en fase der han eller hun går fra studier til arbeid.

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ble som kjent fra 1. mars 2010 erstattet av den nye midlertidige folketrygdytelsen arbeidsavklaringspenger. De tre tidligere ytelsene ble beregnet på en tilsvarende måte, og reglene for hvordan ytelsen skal beregnes ble i all hovedsak videreført.

Arbeidsavklaringspenger skal erstatte inntektsbortfall når arbeidsevnen er redusert som følge av sykdom, skade eller lyte. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene bestemmes av grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger. Grunnlaget er personens pensjonsgivende inntekt i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Dersom det er gunstigere for mottakeren, skal grunnlaget likevel være gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste årene før dette tidspunktet. Denne regelen fanger opp situasjoner der gradvis fall i inntekten ellers ville fått vesentlige følger for nivået på ytelsen.

Arbeidsavklaringspengene skal utgjøre 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Arbeidsavklaringspengene skal likevel ikke være lavere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Det gis dessuten en forhøyet minsteytelse på 2,44G til personer som pga. en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, har fått arbeidsevnen nedsatt før de fyller 26 år. Jeg mener at disse reglene i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til dem som har lav opptjening eller som ikke har opptjening. Jeg har derfor ingen planer om å foreslå endringer i beregningen av ytelsen for personer som nylig er kommet i arbeid.

Den nye uføretrygden skal etter forslaget i Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) beregnes på grunnlag av personens pensjonsgivende inntekt i de siste fem kalenderårene før uføretidspunktet. Gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene legges til grunn. Dette skal sikre at ett år med lav inntekt eller svak inntektsutvikling før uføretidspunktet som følge av en gradvis svekket helse ikke får for stor betydning for uføretrygden. Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten. Nivået på ytelsen vil dermed også etter forslaget til nytt regelverk for uføretrygd avhenge av inntekten et stykke tilbake i tid.