Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1647 (2010-2011)
Innlevert: 15.06.2011
Sendt: 16.06.2011
Besvart: 21.06.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Svært mange gårdsbruk, ca. 35 000, med grei bebyggelse, står tomme pga. at eier ikke ønsker å selge til en så lav pris som myndighetene vil godkjenne. Denne maksprisen ønsker FrP å fjerne for å få mer "lys i vinduene".
Hva vil statsråden bidra med?

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Det er riktig at statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at mange eiendommer som er registrert i landbruksregisteret med jordbruksareal over 5 dekar eller produktiv skog over 25 dekar, og som bl.a. er bebygd med bolighus, ikke er bebodd. Disse er fraflyttet eller brukt til fritidsformål. Statistikk for 2010 som ble lagt ut denne uka viser at det dreier seg om 33 000 eiendommer. I statistikken er det ikke opplyst noe om hvilken tilstand bolighusene er i. Tallet omfatter både landbrukseiendommer som er undergitt priskontroll, og ikke minst en betydelig andel eiendommer som ikke er undergitt slik kontroll. Det vises til at i dag er arealgrensen for priskontroll knyttet til arealgrensen for boplikt på 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller 500 dekar produktiv skog.

Figuren nedenfor bygger på statistikk fra 2009, og viser fordelingen av de registrerte ubebodde eiendommene etter arealstørrelse og sentralitet. Søylene til høyre er eiendommer uten priskontroll.

Etter min mening ligger det et betydelig bosettingspotensial i de 33.000 eiendommene, og jeg er glad for at også representanten Bredvold er opptatt av dette. Vi er imidlertid ikke enige om at husene er tomme kun som en følge av priskontrollen etter konsesjonsloven. I den forbindelse ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at Bygdeforsk nylig har utarbeidet en rapport om nettopp ubebodde eiendommer (Rapport 3/2011 Det handler om følelser). Forskerne har bl.a. sett på faktorer som hemmer og fremmer omsetning av ubebodde eiendommer. De påviser at det er tilknytningen til eiendommen som en slektseiendom som er den faktoren som har størst betydning for at man fortsetter å eie en eiendom man ikke selv bor på. Videre dokumenterer de at det ikke er ulik salgsvillighet for eiendommer underlagt prisregulering og eiendommer som ikke er underlagt slik regulering. Prisen blir først viktig etter at avgjørelsen om å selge er tatt.

Jeg mener at det er viktig å ta undersøkelsen fra Bygdeforsk på alvor. For det første viser den oss at regelverket, herunder priskontroll etter konsesjonsloven, har lite å si for salgsvilligheten. Videre viser den at vi for å utnytte de 33.000 ubebodde eiendommene som en ressurs som kan bidra til ”lys i vinduene”, først og fremst må arbeide med de holdningene eierne har til eiendommen sin. Ulike lokalt initierte prosjekter har vist seg godt egnet til å få eiendommer på salg, og jeg mener at det fortsatt bør stimuleres til slik virksomhet.

Etter min mening er det viktig å hegne om eiendomsretten og det derfor ingen aktuell løsning å tvinge eierne til å selge.

For figur, se lenke:

http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/Stortinget/Svar_paa_spm_1647_210611.pdf