Skriftlig spørsmål fra Torkil Åmland (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1649 (2010-2011)
Innlevert: 15.06.2011
Sendt: 16.06.2011
Besvart: 23.06.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Torkil Åmland (FrP)

Spørsmål

Torkil Åmland (FrP): Vil utenriksministeren beklage sin fordømmelse av Israels reaksjon på den syriske grensekrenkelsen 5. juni år, og isteden fordømme den syriske stats organisering av krenkelsen?

Begrunnelse

5. juni brøt flere hundre aktivister gjennom grensesperringene fra Syria over grensen til Israel på Golan-høyden. Aktivistene ignorerte gjentatte israelske advarsler mot å krenke landets territorium, og kastet steiner mot israelske grensevakter. Israel besvarte steinkastingen med skyting, der flere personer ble drept og skadet.
I en pressemelding 6. juni fordømte den norske utenriksministeren Israels voldsbruk mot demonstrantene, og understreket at "drap på ubevæpnede demonstranter kan ikke forsvares". Utenriksministeren understreket også at Syria har et ansvar for å dempe voldsbruk.
Mye tyder på at hendelsene var organisert fra den syriske stat. Den syriske opposisjonsbevegelsen hevder aktivistene ble betalt av den syriske regjering. I andre dokumenter som er lekket ut fra Syria (referert i Daily Telegraph) kommer det også tydelig frem at hendelsen var organisert og iscenesatt av syriske myndigheter. Her fremgår at instruksen til de syriske grensemyndighetene sier at bussene med aktivister skal slippes helt frem til grensen og at etterretningsoffiserer der skal hjelpe dem til å bryte gjennom grensen og dypt inn i Israel. I følge instruksen er det intet hinder om det blir avfyrt skudd mot dem. De syriske etterretningsoffiserer skulle påse at hendelsen skjedde foran FNs representanter og kontorer.
Rent folkerettslig er en slik fysisk grensekrenkelse et angrep på en annen stats grense og territorium. Folkeretten gir da den angrepne stat full rett til å forsvare seg med de midler som er nødvendige, inkludert våpenmakt. Forutsetningen er at reaksjonen er står i et proporsjonalt forhold til krenkelsen. I dette tilfellet er det hevet over enhver tvil at det er Syria som krenker folkeretten, mens Israel benytter seg av selvforsvarsretten.
Den norske reaksjonen føyer seg inn i et mønster der Norge fordømmer Israel når landet forsvarer seg mot angrep som er rettet mot dets grenser, befolkning eller territorium. Reaksjoner fra det norske utenriksdepartementet er ofte sterkt fordømmende mot Israel, mens de neglisjerer brutale og folkerettsstridige handlinger fra den annen part. Det gir inntrykk av en ubalansert og sterk anti-israelsk holdning i norsk utenrikspolitikk.
Det er mye som tyder på at den norske fordømmelsen av Israels reaksjon bygger på et sviktende grunnlag. Mye tyder på at dette ikke var en spontan protest, men en planlagt aksjon av syriske myndigheter. Hensikten var sannsynligvis for å lede oppmerksomheten bort fra dens egen brutale politikk overfor opposisjonen i Syria.
Basert på de nye opplysningene i saken ville det være på sin plass med en norsk beklagelse over Israel. Samtidig bør Norge rette en kraftig fordømmelse mot det syriske regimets kyniske og folkerettsstridige handlinger.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det korte svaret på representanten Åmlands spørsmål er nei.

Jeg vil også vise til ordlyden i min uttalelse i en pressemelding av 6. juni 2011 som er en annen enn den representanten gjengir. Jeg fremholdt her at Israels voldsbruk mot demonstranter som forsøkte å krysse våpenhvilelinjen mellom Syria og de okkuperte Golanhøydene er uakseptabel, samt at drap på ubevæpnede demonstranter ikke kan forsvares. Videre uttalte jeg at Norge fordømmer bruk av vold og handlinger som fremprovoserer voldsbruk, og jeg la vekt på at også Syria har et ansvar for å motvirke uro i området.

Så til representanten Åmlands spørsmål: Det kan synes som at det i spørsmålet ligger en oppfatning om at de involverte demonstrantene krysset Israels grenser og således krenket landets territorium. Den faktiske situasjonen var at demonstranter forsøkte å krysse våpenhvilelinjen av 1949 for å ta seg inn på syrisk område okkupert av Israel. Norge og et samlet internasjonalt samfunn har aldri anerkjent Israels krav på de syriske Golanhøydene.

Videre hevdes det at den angivelige ”grensekrenkelsen” utgjør et angrep på en annen stats grense og territorium og at Israel i dette tilfellet derfor kan påberope seg selvforsvarsretten under internasjonal lov. Som alle andre starter har Israel en soleklar rett til å forsvare seg, noe jeg ved gjentatte anledninger understreker. Retten til selvforsvar utløses normalt av et militært angrep, ikke av ubevæpnede demonstranter som forsøker å ta seg inn på okkupert område. Folkeretten setter for øvrig krav til at forsvarshandlingen skal være nødvendig og proporsjonal i forhold til angrepet. Etter alt å dømme var ingen av disse kravene oppfylt da israelske styrker åpnet ild mot demonstrantene på Golan.

Syriske myndigheters mulige delaktighet i demontrantenes protestaksjon fritar ikke Israel fra ansvaret for å overholde sine forpliktelser under internasjonal lov. Men Syria skal holdes til ansvar for eventuelle brudd på bestemmelser i våpenhvilen med Israel. Blant annet derfor har jeg fordømt både voldsbruk og handlinger som fremprovoserer voldsbruk – og dessuten påpekt Syrias medansvar for å motvirke uro i området.

Jeg stiller meg også undrende til representantens påstand om et ”mønster der Norge fordømmer Israel når landet forsvarer seg mot angrep som er rettet mot dets grenser, befolkning eller territorium”. Dette er feil. Regjeringen har gjentatte ganger, ved en rekke ulike anledninger, fordømt angrep mot Israel og forsvart Israels rett og plikt til å forsvare eget land og befolkning.