Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1660 (2010-2011)
Innlevert: 16.06.2011
Sendt: 17.06.2011
Besvart: 24.06.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Jeg viser til spørsmål og svar i Stortingets spørretime den 23.02. 2011 om lovpålagt leksehjelp i 1 - 4 klasse. Stavanger kommune har i følge Stavanger Aftenblad den 15.06 foretatt evaluering av leksehjelpen. Resultatet viser at elevene trives i ordningen, men tilbudet oppfyller ikke intensjonen om økt læringsutbytte og sosial utjevning. Skolene og foreldra foreslår flere tiltak som vil gi et bedre tilbud. Andre kommuner melder om lignende forhold.
Vil ministeren endre ordningen fra høsten av slik at hjelpen innfrir intensjonen?

Begrunnelse

Kunnskapsministeren har tilkjennegitt at hun vil vente med å evaluere leksehjelpsordningen til etter februar 2012.
Evalueringen fra Stavanger viser at dagens regelverk for hjelpen ikke fungerer etter intensjonen.
Både lærere og foreldre mener at lærere må stå for hjelpen og kommer med flere konkrete forslag til endringer. Denne evalueringen må telle like mye som den statlige som ministeren venter på.
I fra andre kommuner meldes det om at leksehjelpen til elever på høyere trinn avvikles på grunn av økonomi, selv om utbyttet og behovet der vurderes som bedre og større.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det er ett år siden leksehjelpordningen i 1.-4. årstrinn ble innført som lovpålagt ordning. Ulike kommuner og skoler har ulike erfaringer med leksehjelpordningen, og vi hører om mange eksempler på at dette fungerer bra samtidig som vi hører om enkelte utfordringer andre steder. Mange kommuner justerer også ordningen underveis når de ser hvordan den virker.
I barnetilsynsundersøkelsen som SSB har gjennomført, fremkommer det at 63 % av elevene på 1.-4. årstrinn deltar i leksehjelpsordningen. Det er store sosiale skjevheter i deltakelsen, men omvendt av hva vi finner for SFO. De som deltar mest i leksehjelpen er barn med foreldre som har lav utdanning (78 %), lav inntekt (75 %) og ikke-vestlig bakgrunn (77 %). Litt over halvparten av elevene som har foreldre med høyere utdanning og høy inntekt deltar i leksehjelpen. I SFO går 70 % av elevene med høyt utdannede foreldre, mens bare drøye 40 % av elevene med lavt utdannede foreldre og lavinntektsfamilier. Dette viser at leksehjelpen i stor grad når andre elever enn de som er i SFO. Leksehjelpen ser derfor ut til å bli et godt bidrag til sosial utjevning.
Jeg vil understreke at det innenfor den ordningen som er lov- og forskriftsregulert er et stort kommunalt handlingsrom. Av de 8 timene kommunen skal tilby, kan kommunen selv fordele halvparten av disse timene mellom årstrinn 1-4. Om kommunen helt eller delvis vil benytte pedagoger til ordningen, står de selvsagt fritt til det. Det er opp til kommunen om den vil sette av ekstra midler til dette. Fra nasjonalt nivå er det bevilget midler beregnet ut fra fagarbeiderlønn, og med et påslag på 25 % til administrasjon slik at pedagogisk personale kan hjelpe til i forbindelse med organiseringen. Finansieringen som kommunene er gitt er også beregnet ut fra forutsetningen om at alle elever vil delta i ordningen. Økonomisk er det derfor lagt et godt grunnlag for at kommunene skal kunne etablere et innholdsrikt og spennende leksehjelpstilbud med høy kvalitet. Når det gjelder organiseringen av leksehjelpen for øvrig – som tidspunkt for leksehjelpen, påmeldingssystem og annen organisering - er også dette i stor grad opp til den enkelte kommune.
Jeg følger imidlertid ordningen nøye og vil både evaluere og vurdere ordningen etter hvert.
For å evaluere ordningen har Utdanningsdirektoratet inngått avtale med NIFU/NOVA om å gjøre dette. Arbeidet med evalueringen er i gang og 1. delrapport vil komme i februar 2012 og 2. delrapport skal komme i mai 2013. Vi har lagt vekt på at evalueringen av leksehjelpen skal være kvalitativt god og at den utføres av forskere. Vi vil bl.a. se om det er mulig å spore om leksehjelpen har hatt effekt på elevenes læringsutbytte. Evalueringen vil også ta for seg kommunenes organisering og implementering av tiltaket og skal gi oss kunnskap om hvordan foreldrene oppfatter ordningen.
Jeg har ikke tilgang til evalueringen Stavanger kommune har fått gjennomført, og vet lite om hvordan den er utført eller hvem som har utført den. Jeg kan dermed ikke vurdere kvaliteten på undersøkelsen, og det er vanskelig for meg å si hvor stor vekt vi bør legge på denne undersøkelsen alene. Men jeg er veldig opptatt av å høre på hva både kommunene og foreldrene mener i denne saken, både gjennom evalueringen som utføres av NOVA/NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og det som framkommer gjennom andre kanaler.
Dersom vi skal gjennomføre endringer i leksehjelpsordningen, må det baseres på erfaringer fra flere kommuner og best mulig kunnskapsgrunnlag om hva som virker. Endringer i den retning som her tas opp, vil kunne kreve budsjettøkninger som eventuelt må tas i de ordinære budsjettprosessene, samt lov- og forskriftsendringer som må gjøres etter ordinære prosedyrer med offentlig høring før beslutning og iverksetting. Det er derfor uansett ikke mulig å gjennomføre endringer allerede til høsten, slik representanten foreslår.