Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1663 (2010-2011)
Innlevert: 16.06.2011
Sendt: 17.06.2011
Besvart: 24.06.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Personer som får støtte til bilkjøp av NAV, må også påregne egenfinansiering av bilkjøpet. Avtalen som inngås har en varighet på 11 år. Dersom bilen blir kondemnert før den tid, er vanlig praksis at lån fra NAV vil ha førsteprioritet. Det betyr at forsikringsoppgjøret dekker lånet fra NAV, men egenandelen går tapt og eier tar hele verditapet.
Vil statsråden se på regelverket, og kan statsråden gi en forklaring på hvorfor ikke deler av det egenfinansierte beløpet kan beholdes?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet er en henvendelse fra en person som opplevde at bilen, som NAV hadde gitt støtte til i form av et rente- og avdragsfritt lån, ble kondemnert etter et trafikkuhell som han selv ikke var skyld i. I tillegg til lånet på 100.000 kr hadde personen også egenfinansiering på 175.000 kroner.
Bilen var kaskoforsikret, og ved kondemneringen ble taksten fastsatt til 90.000 kroner, noe som kun gikk til NAVs rente- og avdragsfrie lån. Egenkapitalen gikk dermed tapt.
Etter regelverket kan ikke en person søke om ny stønad før etter 11 år. Ulykken inntraff etter han hadde hatt bilen i 9 år. Personen er helt avhengig av bil, noe legen hans bekreftet. Han søkte om støtte til ny bil etter oppfordring fra saksbehandleren i NAV. På dette grunnlaget kjøpte han ny bil. Men søknaden ble avslått blant annet med den begrunnelse at det ikke kunne søkes om ny bil før etter 11 år.
Dermed endte personen med tap av hele egenandelen, og uten støtte til å kjøpe ny bil som han er helt avhengig av.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Representanten Ropstad stiller spørsmål vedrørende regelverket knyttet til gjenanskaffelse og gjeldsoppgjør i forhold til stønad til bil. Dette er nærmere regulert i forskrift om stønad til motorkjøretøy §§ 8 og 15.

Jeg vil først få understreke at det under den forrige regjeringen i 2003, ble gjort omfattende endringer i regelverket for tildeling av bil. Det er etablert en ordning der brukerne får stønad enten til en gruppe 1 bil eller til gruppe 2 bil. For gruppe 1 biler blir stønaden nå gitt som et behovsprøvd tilskudd, mens gruppe 2 bilene langt på vei følger det tidligere regelverket.

Problemstillingen representanten Ropstad tar opp er ikke lenger aktuell for gruppe 1 biler. Denne stønadsordningen har andre regler for gjenanskaffelse og gjeldsoppgjør enn den tidligere ordningen, og stønaden gis som et tilskudd som brukerne på egenhånd benytter til å kjøpe seg den bilen de selv mener er hensiktsmessig. Tilskuddet avskrives med 1/22 hvert halvår, og er altså avskrevet etter 11 år.

For biler gitt etter den tidligere ordningen, samt dagens gruppe 2 biler, er det korrekt som representanten påpeker at eventuell egenfinansiering som regel vil være tapt dersom det av ulike årsaker skal foretas et gjeldsoppgjør. Arbeids- og velferdsetaten har førsteprioritets sikkerhet i bilen det er gitt stønad til, for å sikre statens krav framfor andre eventuelle kreditorer.

Etter den tidligere ordningen ble stønad gitt som et rente- og avdragsfritt lån i alle saker. Dette sikret statens eierskap til bilen, at en bil som det av ulike årsaker skal gjøres gjeldsoppgjør for leveres tilbake til Hjelpemiddelsentralen for gjenbruk. Det er denne begrunnelsen man har vektlagt for å beholde denne utmålingen for gruppe 2 biler. Gruppe 2-biler er relativt kostbare biler med omfattende ombygging, som egner seg godt for gjenbruk.

Brukere som må betale en del av bilen selv, informeres om ordningen før stønad gis – som hovedregel både muntlig i møte med etaten og i selve vedtaket om stønad til bil. Den enkelte stønadsmottaker er således gjort kjent med at hele eller deler av egenandelen kan være tapt dersom det av ulike årsaker skal foretas et gjeldsoppgjør – her i form av at bilen er kondemnert.

Jeg vil også understreke at dersom en bil totalhavarerer, og det gjøres et gjeldsoppgjør, kan brukeren fremsette ny søknad uavhengig av om det har gått 11 år eller ikke. Når ny søknad fremsettes, behandles denne som en helt ny søknad, og det foretas en ny vurdering av vilkårene. Dersom det medfører riktighet at vedkommende i dette tilfellet fikk avslag med en begrunnelse om at det ikke var gått 11 år, er det i så fall feil anvendelse av regelverket.

Representanten spør om jeg vil se på regelverket på dette området. Som nevnt, ble det i 2003 gjort endringer i regelverket som gjør at problemstillingen ikke er like aktuell som for de som har stønad etter den tidligere ordningen. Fra 2014 vil det bare være personer som har stønad til bil i gruppe 2 denne problemstillingen vil angå, og også for disse er det gjort endringer. Det er i dag slik at kun 150.000 kroner er behovsprøvd for gruppe 2 biler, hvilket betyr at egenandelen er begrenset til en prosentandel av dette beløp. For de brukerne som velger å kjøpe en dyrere bil enn det Arbeids- og velferdsetaten tilstår, skal disse være godt informert om at egenbetalingen kan gå helt eller delvis tapt.

Jeg mener de endringer som ble gjort i 2003 gir en hensiktsmessig avveining av ulike hensyn som må ivaretas, herunder at en knyttet til gruppe 2-biler også må legge vekt på å sikre statens eierskap til bilen i slike situasjoner. Jeg mener derfor det ikke er behov for å vurdere dette på nytt i dag.