Skriftlig spørsmål fra Mazyar Keshvari (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1666 (2010-2011)
Innlevert: 16.06.2011
Sendt: 17.06.2011
Besvart: 24.06.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Mazyar Keshvari (FrP)

Spørsmål

Mazyar Keshvari (FrP): Regjeringen budsjetterte med å ta 6,48 mrd. kroner fra Oslo i 2011, herav 3,16 mrd. kroner i utgiftsutjevning og 3,32 mrd. kroner i skatteutjevning. Samtidig øker Oslo kommunes gjeld svært raskt, og gjeldsgraden i kommunen anslås å øke fra 22 prosent i 2011 til hele 76 prosent i 2014. Befolkningen i Oslo kommune kommer til å øke med minst 260 000 innbyggere de neste 20 årene, og dette fører til et enormt investeringsbehov.
Hvor mange milliarder kroner planlegger regjeringen å ta fra Oslo i 2012?

Begrunnelse

I tillegg til den store befolkningsveksten fremover har Oslo majoriteten av landes innvandrere, asylsøkere og familieinnvandrere som medfører store utfordringer og utgifter til integrering. Oslo har halvparten av landes inisjierende narkomane, samt store utfordringer tilknyttet prostitusjon og problematikk rundt romfolk. Staten har dessverre sviktet landes hovedstad ved å ikke ta sitt ansvar når det kommer til disse problemstillingene. Derfor er det ekstra problematisk at Oslo på toppen av hele blir fratatt store deler av sine inntekter.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Kommuner og fylkeskommuner har ulike forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud. Dette skyldes dels at behovet for tjenester og kostnadene ved å tilby disse tjenestene varierer betydelig mellom kommunene og fylkeskommunene, og dels at det er store forskjeller i skattegrunnlaget. Disse forskjellene utjevnes gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet og systemet for skatteutjevning, som stortinget har vedtatt.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet fordelt med et likt kronebeløp per innbygger til alle kommuner før man foretar en omfordeling mellom kommunene basert på ordningen med utgiftsutjevning. Gjennom utgiftsutjevningen skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Utgiftsutjevningen beregnes ved hjelp av såkalte kostnadsnøkler som består av et sett med objektive kriterier og tilhørende vekter. For Oslo innebærer utgiftsutjevningen reduserte overføringer fra staten. Dette reflekterer at Oslos utgiftsbehov ut fra kriteriene i inntektssystemet framstår som lavere enn landsgjennomsnittet. I tillegg til innbyggertilskuddet mottar Oslo i 2011 et særskilt storbytilskudd som følge av at de største byene har utfordringer som ikke fanges opp av kostnadsnøklene. Oslo kommune mottar i 2011 også et veksttilskudd som følge av særlig høy befolkningsvekst.

Inntektsutjevningen bidrar til å redusere ulikheter i skatteinntektene mellom kommuner og fylkeskommuner, ved at skattesterke kommuner og fylkeskommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner og fylkeskommuner får et tilsvarende tillegg. Skatt på inntekt og formue, samt naturressursskatt, inngår i den delvise skatteutjevning mellom kommunene.

Finansdepartementet utarbeider ikke skatteanslag på budsjettbasis for enkeltkommuner eller enkeltfylker. I de årlige nasjonalbudsjettene anslås skatteinntektene for kommunene og fylkeskommunene samlet. Grønt hefte er en teknisk dokumentasjon utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet. I tabelloppstillingene i Grønt hefte for 2011 er det som en teknisk forutsetning lagt til grunn at de enkelte kommuner og fylkeskommuner vil motta samme andel av skatteinntektene som i 2009, som var siste tilgjengelige regnskap. Endelige tall for inntektsutjevningen i 2011 vil først foreligge i februar 2012.

Sammenliknet med andre kommuner og fylker har Oslo forholdsvis høye inntekter per innbygger, når det korrigeres for variasjoner i utgiftsbehov. I 2010 lå for eksempel Oslos frie inntekter som kommune 6 pst. over landsgjennomsnittet, mens inntektene som fylkeskommune lå 4 pst. over landsgjennomsnittet, jf. tabell 2.2 og 2.5 i vedlegg 2 til Kommuneproposisjonen 2012.

I Kommuneproposisjonen 2012 varslet Regjeringen at det legges opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner kommer som frie inntekter. Regjeringen vil i budsjettet til høsten legge fram forslag til vekst i kommunesektorens inntekter, og i den forbindelse også fordelingen av inntektene mellom kommunene og fylkeskommunene.