Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1667 (2010-2011)
Innlevert: 16.06.2011
Sendt: 17.06.2011
Besvart: 24.06.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Debatten knyttet til lakselus er nok en gang satt på dagsorden da det nå vises til at lusenivået nå ser ut til å bli svært høyt i følge en undersøkelse foretatt av Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet. Dersom vi i fremtiden skal kunne få løst denne problemstillingen er det helt nødvendig å finne frem til en vaksine som gjør at lusen ikke vil sette seg på oppdrettsfisken.
Hva gjøres av forskning på dette området, og i hvilket omfang forskes det? Hva er statens økonomiske bidrag?

Begrunnelse

En ser at det til stadighet dukker opp debatter knyttet til nivået på lakselus i norske fjorder og hvordan dette skaper debatt om dennes påvirkning på villaksens eksistens. Det har blitt iverksatt en rekke tiltak både fra næringens side og krav fra myndighetsnivå. Dette være seg samordnende avslusinger, overvåking av fremmedoperasjoner knyttet til merd og brønnbåter etc. Alle disse tiltakene vil kunne har positive effekter over tid, men en nærmer seg nok et punkt der en må intensivere arbeidet med å få utviklet en vaksine som vil kunne motvirke at lusa fester seg på oppdrettsfisken for å finne næring. Videre er det viktig at det foretas en betydelig uavhengig forskning på i hvilken grad lakselusa påvirker villaksen og den muligheter til å kunne overleve i fremtiden.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Lakselus er en av havbruksnæringas største miljøutfordringer. Jeg tar problemene knyttet til lakselus svært alvorlig, og er svært opptatt av å få dette under kontroll.
Jeg mener imidlertid at det ikke er riktig å fokusere på bare én løsning. Vaksine er ett mulig virkemiddel mot lakselus. Det er imidlertid ikke enkelt å utvikle en slik vaksine. Ettersom lakselusa lever på utsiden av fisken, vil ikke fiskens immunsystem reagere på samme måte som når fisk blir infisert av bakterier og virus. Det finnes derfor bare et fåtall vaksiner som virker mot utenpåsittende parasitter (ektoparasitter).
Forskere ved Havforskningsinstituttet og Universitet i Bergen har i flere år samarbeidet med tyske forskere om å kartlegge lakselusas arvestoff (genom). Resultatene kan bidra til nye behandlingsmetoder, og på lengre sikt muligens en vaksine. Det er besluttet at alle forskningsmiljøer skal få søke i resultatene av de innledende analysene. Dermed vil alle de aktuelle forskningsmiljøene få tilgang til en viktig ressurs som vil lette fremtidig forskning og utvikling av vaksine og nye medikamenter mot lakselus.
Det har vært gjennomført forsøk med komponenter som kanskje kan brukes i utviklingen av en vaksine. Forsøkene indikerer at det teknologisk sett er mulig å bruke vaksinasjon til å redusere antall lakselus på oppdrettsfisk, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før man kommer frem til en vaksine som kan produseres i industriell skala. Dette arbeidet vil ta tid.
Gjennom Forskningsrådet, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet finansierte staten i 2001 lakselusforskning for om lag 7,5 mill. I 2011 er tilsvarende sum om lag 42 mill kr. Siden 2005 har staten brukt nær 165,5 mill kr på lakselusforskning gjennom Forskningsrådet, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet.
I desember 2010 lanserte Forskningsrådet et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved Universitetet i Bergen. Senteret (Salmon Louse Research Centre) vil få et budsjett på 200 mill kr over åtte år, og satser på å bli verdensledende i forskning på lakselus. Universitetet i Bergen har med seg Havforskningsinstituttet, Norges Veterinærhøyskole og flere næringsaktører som forskningspartnere. Næringsaktørene vil bidra med om lag 25 prosent av finansieringen. Utvikling av vaksine mot lakselus er ett av flere satsingsområder for senteret.
Utfordringene med lakselus må derfor løses langs flere akser. Regelverket tilknyttet lusebekjempelse er blitt betraktelig skjerpet de siste to årene men vil bli ytterligere forbedret, blant annet med bedre koordinering av avlusningskampanjer, og bedre kontroll med lakselus fra avlusningsoperasjoner, transport, og slakting. Jeg er lovet et forslag til nye regler fra Mattilsynet innen 1. juli, som jeg tar sikte på å sende på høring så snart som mulig. I tillegg arbeider nå Veterinærinstituttet sammen med Mattilsynet og næringen for å etablere et overvåkningsprogram for resistensutvikling hos lakselus. Dette vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for rotasjon og bruk av legemidler.
I regjeringas strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring fremhever vi at fremtidens lakselusekontroll også må rettes inn mot interaksjonen mellom lakselus på oppdrettfisk og villaks. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet med flere er i gang med forskning som skal danne det faglige grunnlaget for etablering av grenseverdier for lakselus på villaks, og hvordan disse bør utløse tiltak i oppdrettsanlegg.