Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1669 (2010-2011)
Innlevert: 16.06.2011
Sendt: 17.06.2011
Besvart: 24.06.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Med bakgrunn i begrunnelsen ber jeg om avklaring på om finansministeren mener at Skattedirektoratets forståelse av regelverket som beskrevet i begrunnelsen samsvarer med finansdepartementets og Stortingets forutsetninger ved regelendringen, og mener Finansministeren det er uproblematisk at Skattedirektoratet pålegger Skattekontorene å initiere overprøving ved Riksskattenemnd av de folkevalgte Skatteklagenemndene generelt i en konkret type saker?

Begrunnelse

I Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) foreslo regjeringen å fjerne muligheten for å ilegge halv tilleggsskatt for skatteytere som ikke hadde oppfylt opplysningsplikten. Departementet la til grunn at halv tilleggsskatt var lite benyttet uten at dette ble dokumentert. Etter spørrerens oppfatning er det sannsynlig at departementets utgangspunkt er feil, men heller ikke spørreren kan fremlegge nødvendig dokumentasjon på at så er tilfellet.
Halv tilleggsskatt ble i hovedsak ilagt i de tilfellene det forelå unnskyldningsgrunner, men hvor disse ikke tilsa at tilleggsskatten skulle falle helt bort. Om dette skriver departementet:

"Departementet foreslår derfor at tilleggsskatten skal falle helt bort i alle tilfeller der det foreligger tilstrekkelig unnskyldningsgrunner."

Utgangspunktet for endringen er altså at det skal mindre til for å tilfredsstille kravet til tilstrekkelig unnskyldningsgrunner, hvilket vil resultere i at de fleste som før var ilagt halv tilleggsskatt etter det nye regelverket vil slippe tilleggsskatt.
Dette er et svært viktig grep for å sikre at en ikke får urimelige utfall av ligningsbehandlingen. Skatteklagenemndene vil måtte ta hensyn til denne premissen ved sin klagebehandling.
Skattedirektoratet har imidlertid henvendt seg til Skattekontoret og foretatt det jeg oppfatter som en klar innstramming i forhold til det departementet fremla som hensikten ved forslaget og som Stortinget sluttet seg til. I skrivet fremgår bla. følgende:

"Dersom Skatteklagenemnda i saker som nevnt skulle komme til at manglende korrigering av en uriktig/ufullstendig opplysning i den forhåndsutfylte selvangivelsen ikke kan ha medført skattemessige fordeler, at tilleggsskatten anses som uforholdsmessig reaksjon eller at det foreligger unnskyldende forhold (i strid med Skattedirektoratets retningslinjer i Lignings-ABC og denne uttalelsen), skal skattekontoret anmode Skattedirektoratet om å overprøve skatteklagenemndas vedtak i Riksskattenemnda, jf. ligningsloven § 9-5 nr 5."

Dette aktualiserer to problemstillinger. For det første er det et spørsmål om denne innskjerpingen er i samsvar med Stortingets og departementets klare forutsetning ved endringene av bestemmelsen. Formålet var å "anvende unnskyldningsgrunnene i noe større utstrekning enn i dag." Videre står det i Ot. Prp. 82:

"Etter departementets oppfatning er det ikke nødvendig å videreføre begrensingen som ligger i at skatteyterens forhold må anses unnskyldelig på grunn av annen årsak "som ikke kan legges ham til last". Det er tilstrekkelig at skatteyterens forhold er unnskyldelig."

Etter min oppfatning er Skattedirektoratets pålegg til Skattekontoret i strid med departementets intensjon og Stortingets forutsetning og jeg ber om finansministerens avklaring på den faktiske rettstilstanden.
For det andre skal Skatteklagenemndene være uavhengige nemnder som skal sikre uhildet klagebehandling. Skattedirektoratet kan således ikke instruere nemndene. Instruksjonen til Skattekontoret er imidlertid en klar styring av nemndenes mulighet til å utføre sitt arbeid og etter min oppfatning sannsynligvis i strid med Stortingets intensjon ved opprettelsen av disse. En ber om statsrådens syn på dette.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Utgangspunktet er at skattyter har plikt til å gi alle relevante opplysninger om inntekten sin i selvangivelsen. Tilleggsskatt skal ilegges når skattyter gir ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Etter innføring av nye regler for tilleggsskatt i fjor er det ikke lenger adgang til å ilegge tilleggsskatt med redusert sats på 15 prosent. Samtidig som muligheten til å ilegge 15 prosent tilleggsskatt ble fjernet, ble reglene om unnskyldningsgrunner endret. Etter de nye reglene skal det mindre til for at skattyters forhold anses unnskyldelig og at skattyter fritas for tilleggsskatt. Mange av de som tidligere fikk 15 prosent tilleggsskatt er nå helt fritatt.

Spørsmålet om å ilegge 15 prosent tilleggsskatt har særlig blitt tatt opp i forbindelse med at arbeidsgiver innberetter lønn for sent til at opplysningene kommer med i forhåndsutfylt selvangivelse, men tidsnok til at opplysningene kommer med ved ligningen. I Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) om tilleggsskatt er blant annet lite synlige feil i tredjepartsoppgaver (lønnsoppgaver, kontooppgaver mv.) nevnt som eksempel på hva som skal anses som unnskyldelig forhold etter de nye reglene.

Dette spørsmålet ble også tatt opp under stortingsbehandlingen av representantforslaget til Fremskrittspartiet om å bedre rettssikkerheten for skattyter den 5. april 2011. Jeg uttalte da at dette er et av de spørsmål som det vil bli sett nærmere på ved oppfølgingen av finanskomiteens behandling av representantforslaget. Det er viktig at reglene om tilleggsskatt er rimelige. Jeg vil derfor se nærmere på dette ved gjennomgangen av mulige tiltak for å bedre rettssikkerheten for skattyter og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Når det gjelder spørsmålet om overprøving av skatteklagenemndenes vedtak følger det av ligningsloven § 9-5 nr. 5 at Skattedirektoratet kan kreve at Riksskattenemnda overprøver vedtak truffet av skatteklagenemndene. De nærmere vilkår for når en sak kan bringes inn for Riksskattenemnda er nedfelt i forskrift 23. november 2007 nr. 1285. Adgangen til å overprøve skatteklagenemndas vedtak er svært begrenset. En sak kan for eksempel bringes inn for Riksskattenemnda dersom spørsmålet saken reiser har stor prinsipiell betydning eller det er særlig behov for å sikre rettsenhet. Dette innebærer ikke noen instruksjonsmyndighet overfor skatteklagenemndene, men er ment å skulle fungere som en sikkerhetsventil for saker som ikke bør bli stående uendret.