Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1683 (2010-2011)
Innlevert: 17.06.2011
Sendt: 20.06.2011
Besvart: 24.06.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Mener helseministeren det ikke er sammenheng mellom OUS sine pålagte kutt på en halv milliard kroner og at det i arbeidet med kreftdiagnostikk ikke hentes inn vikarer, ikke opprettes nye stillinger og av ledelsen beordres stans av kveldspoliklinikker (til tross for diagnoseventetid på 3 måneder), og ser ikke ministeren at kuttene OUS er pålagt går sterkt utover pasientsikkerheten, helsetilbudet og overlevelsessjanser når ventetiden for kreftsundersøkelser for noen allerede er på uforsvarlige 3 måneder?

Begrunnelse

Aftenposten skriver den 16. juni om en kvinne som måtte vente tre måneder for å få undersøkt en kul i brystet. Dette viser at ventetiden for å bli diagnostisert ved mistanke om kreft er altfor lang ved OUS. I samme avissak sier avdelingsoverlege Ellen B. Eben at de lange og økende ventelistene skyldes for få leger og for lite og dårlig utstyr. Hun sier også at det akkurat nå er 25 kvinner det haster for, og at de får time i løpet av 4 uker.
Videre sier Eben at de har hatt kveldspoliklinikker som har tatt imot kvinner med mistanke om kreft, men at ledelsen ved OUS har gitt beskjed om de ikke får lov å drive med ekstra diagnostikk fra 1.oktober. Hun sier også at de ikke får hente inn flere vikarer eller opprette flere stillinger, og at hun frykter ventetiden blir enda lenger når de ikke kan få gjøre undersøkelser på kveldstid.
Ettersom OUS er blitt pålagt å kutte en halv milliard kroner og sykehusdirektør Siri Hatlen trakk seg fordi kuttkravet var for stort, så ønsker jeg å finne ut om helseministeren mener at kuttene i kapasiteten på kreftdiagnostikk (som ved OUS allerede har uforsvarlig lav kapasitet) ikke har sammenheng med kuttene OUS er pålagt.


Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Oslo universitetssykehus HF (OUS) må gjøre tilpasninger i sine kostnader som en følge av at Akershus universitetssykehus HF (Ahus) fra 1. januar 2011 overtok ansvaret for ca 160.000 innbyggere som tidligere har tilhørt OUS. Dette krever økte budsjettrammer og flere ansatte ved Ahus, og tilsvarende reduserte budsjettrammer og ansatte ved OUS.

Helse Sør-Øst RHF har oppgitt at det ikke er foretatt reduksjoner i budsjettrammene til OUS utover det som naturlig følger av at pasientgrunnlaget og tilhørende aktivitet er redusert ved OUS. OUS er i budsjettet for 2011 som ble vedtatt i november 2010, tvert i mot gitt mulighet til å gå med et underskudd på inntil 400 mill. kroner i 2011, og helseforetaket har fått et driftstilskudd på 225 mill. kroner for å lette overgangen til et redusert aktivitetsnivå. De innsparingene i driften som sykehuset nå står overfor, 500 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2011, er ikke ytterligere reduksjoner i budsjettrammen til OUS, men en direkte konsekvens av at OUS ikke har tilpasset den løpende driften til de endringene i pasientgrunnlaget som lenge har vært varslet.

Denne regjeringen har gjennom de siste årene bedret de økonomiske rammebetingelsene for de regionale helseforetakene, blant annet ved årlig vekst i rammene og gjennomføring av ny inntektsmodell ved økte bevilgninger i stedet for omfordeling mellom de regionale helseforetakene.

OUS disponerer 17 mrd. kroner av om lag 100 mrd. kroner som i 2011 ble bevilget til spesialisthelsetjenesten. Innenfor denne økonomiske rammen er helseforetaket ansvarlig for å gjøre prioriteringer mellom drift, investeringer, forskning og utdanning. Per i dag er det om lag 17 000 årsverk ved OUS. Det er i hovedstadsområdet flere leger, flere sykepleiere, større areal og mer penger til å behandle pasienter enn det har vært noen gang. OUS vil i en overgangsperiode få en større andel av bevilgningen enn hva normal fordeling mellom de ulike foretakene i Helse Sør-Øst skulle tilsi, men det er viktig at det skjer omstilling slik at forbruket blir i tråd med tilgjengelige ressurser og en rettferdig fordeling.

Jeg har for 2011 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal sikre høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle ledd på kreftområdet.

Helse Sør-Øst RHF har gitt sine helseforetak i oppdrag å sikre at ”… pasientforløp skal ivareta god behandlingskvalitet og sikre at kreftpasientene unngår unødig venting på utredning og behandling.”

Ifølge Helse Sør-Øst RHF har OUS egne mål på hva maksimal ventetid på kreftområdet skal være. Målet for kreftpasienter er maksimalt to ukers ventetid til vurdering og deretter maksimalt to ukers ventetid til igangsatt behandling. I sin tilbakemelding til Helse Sør-Øst RHF beklager OUS at de ikke klarer å gjennomføre dette fullt ut. Eksempelvis rapporterer OUS at det for tiden er ventetid for undersøkelse av kul i brystet på 4-8 uker ved Ullevål og 1-2 uker ved Radiumhospitalet.

Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at OUS planlegger en omgjøring av kvelds-poliklinikker til en ordning som forventes å gi bedre arbeidsmiljø og mer radiologtimer for samme kostnad. Omgjøringen skal imøtekomme et økende behov for avansert bilde-diagnostikk.

Jeg vil fortsette å være i tett dialog med Helse Sør-Øst RHF for å forsikre meg om at pasienttilbudet i hovedstadsområdet ikke påvirkes negativt av omstillingene som en følge av hovedstadsprosessen. Helse Sør-Øst RHF har presisert at de vil følge opp utviklingen innen ventetider for behandling til kreftsykdommer gjennom rapportering av ventetider og oppfølgingsmøter med OUS.

Oppslaget i Aftenposten 16. juni 2011 har gjort inntrykk på meg, og som det framgår av mitt svar arbeides det med forbedringer på området. OUS har et verdensledende tilbud innen kreftbehandling og skal gi rask og effektiv utredning av pasienter med mistanke om kreft. Dette stiller krav til en hensiktsmessig organisering av tjenestene, og jeg vil ta opp med de regionale helseforetakene om det kan gjøres organisatoriske grep for å få ned utredningstiden for pasienter med mistanke om kreft.