Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1686 (2010-2011)
Innlevert: 17.06.2011
Sendt: 20.06.2011
Besvart: 27.06.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): FNs undersøkelseskommisjon for Elfenbenskysten fremla sin rapport 15. juni, og viste til at det potensielt ble begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i regi av begge parter under borgerkrigen. Amnesty viser til at tilhengere av Laurent Gbagbo systematisk blir utsatt for vilkårlig fengsling, vold og overgrep i regi av styrker tilhørende president Outtara.
Hva vil Norge gjøre for å følge opp FN-rapporten og bidra til at de ansvarlige for overgrep blir stilt til ansvar for sine gjerninger?

Begrunnelse

Rapporten fra FNs undersøkelseskommisjon etter voldelighetene i Elfenbenskysten ble presentert for FNs Menneskerettighetsråd den 15. juni. Kommisjonen understreket behovet for en uavhengig og transparent juridisk prosess mot de som sto bak brudd på menneskerettighetene under borgerkrigen. I rapporten identifiseres en rekke av hovedaktørene bak volden, men kommisjonen har valgt ikke å offentliggjøre navnene på disse. Både FN-rapporten og en rekke andre uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner har avdekket omfattende overgrep begått av blant annet president Outtaras sikkerhetsstyrker, FRCI. Til tross for dette er i følge Human Rights Watch ingen medlemmer av disse styrkene stil til ansvar for sine ugjerninger.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg vil først referere til skriftlig spørsmål nr. 1652 fra stortingsrepresentant Høybråten angående samme sak. Utenriksdepartementet har fulgt nøye med på konflikten som fant sted i Elfenbenskysten etter presidentvalget i landet 28. november i fjor. Både den internasjonale undersøkelseskommisjonen for Elfenbenskysten, Human Rights Watch, Amnesty International og en rekke andre har i rapporter avdekket grove menneskerettighetsbrudd begått på begge sider i konflikten. Dette omhandler drap, seksualisert vold, tortur, bortføring og angrep basert på påstått politisk eller etnisk tilhørighet.

Det er svært bekymringsfullt at overgrepene fortsetter etter at den politiske konflikten er over, og at myndighetene ikke har vært i stand til å beskytte sivilbefolkningen. Mens myndighetene i landet til nå har iverksatt tiltak for å rettsforfølge overgrep begått av Gbagbo-tro styrker, er det så langt ikke tatt noen skritt i forhold til overgrep der egne styrker (FRCI) beskyldes for å stå bak.

Norge tok derfor opp disse spørsmålene i FNs Menneskerettighetsrådet 15. juni, og sa i vårt innlegg vedrørende rapporten fra den internasjonale undersøkelseskommisjonen at brudd på menneskerettighetene må straffes, uansett hvilken side i konflikten som står bak. Norge understreket at også Ouattara-tro styrker må stilles for retten for de brudd på menneskerettighetene de har begått. Norge anbefaler at Elfenbenskysten arbeider for å hindre straffefrihet og for en uavhengig og transparent undersøkelse av menneskerettighetsbruddene gjennom nasjonal og internasjonal straffeforfølging (den Internasjonale straffedomstolen). Norge var også medforslagsstiller for en resolusjon som ble vedtatt med enstemmighet under sesjonen i Menneskerettighetsrådet 15. juni. Denne innebærer teknisk bistand til menneskerettighetsarbeid i Elfenbenskysten og oppretter blant annet en uavhengig ekspert på menneskerettssituasjonen i Elfenbenskysten, slik at Menneskerettighetsrådet kan følge utviklingen videre, herunder oppfølgingen av anbefalingene til undersøkelseskommisjonen.

Norge har også tatt opp spørsmål vedrørende sikkerhetssituasjonen for befolkningen og menneskerettighetssituasjonen i landet direkte med Elfenbenskystens myndigheter ved flere anledninger de siste månedene. Under miljø- og utviklingsminister Erik Solheims reise til Elfenbenskysten i 1.-2. juni, forsikret både daværende utenriksminister Kacou Gervais og lederen for Kommisjonen for dialog, sannhet og forsoning, Charles Konan Banny om at overgrep skulle etterforskes og de skyldige stilles til ansvar uansett hvilken side i konflikten de tilhørte.