Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1697 (2010-2011)
Innlevert: 20.06.2011
Sendt: 21.06.2011
Besvart: 29.06.2011 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): I vårsesjonen 2011 har regjeringen fremmet flere store utbyggingssaker på norsk sokkel til behandling i Stortinget. Det gjelder plan for utbygging og drift av Valemon, Knarr, Ekofisk Sør og Eldfisk II. Ingen av disse innretningene blir forsynt med kraft fra land, men generer nødvendig kraft fra gassturbiner. For en av disse utbyggingene er utslipp til luft ikke oppgitt.
Hva er de samlede direkte og indirekte CO2-utslippene fra disse fire utbyggingene i utbyggings- og driftsfase totalt og per år?

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Ekofisk Sør/Eldfisk II

Operatør av Ekofisk Sør har estimert utslippene fra utbyggingsperioden til totalt 12 000 tonn CO2. Tilsvarende er utslippene for Eldfisk II for utbyggingsperioden beregnet til totalt 22 000 tonn CO2.

Eldfisk II øker og forlenger produksjonsperioden for innretningene på feltet. Ingen ny kraftgenereringskapasitet blir etablert som del av Eldfisk II utbyggingen. Det eksisterende utstyret på Eldfisk eller Ekofisk vil bli brukt. Det vil bli lagt en strømkabel mellom feltene. Økt energiproduksjon for å dekke behovet til Eldfisk II-prosjektet vil føre til anslagsvis 20 000 – 25 000 tonn utslipp av CO2 per år. Levetiden for Eldfisk-feltets produksjon, og dermed også de tilhørende utslippene, vil imidlertid forlenges som følge av Eldfisk II-prosjektet. I 2010 var utslippene fra Eldfiskfeltet på om lag 370 000 tonn CO2.

Kraftbehovet til Ekofisk Sør-prosjektet vil bli dekket med eksisterende kraftproduksjon på Ekofiskfeltet. Det er beregnet at de gjennomsnittlige CO2-utslippene som følge av prosjektet er 70 000 tonn CO2 per år. I 2010 var utslippene fra Ekofiskfeltet på om lag 730 000 tonn CO2.

De totale økte utslippene for Ekofisk Sør og Eldfisk II er således 90 000 – 95 000 tonn CO2 per år. Ved en levetid til 2049 vil de totale utslippene, når en legger disse anslagene til grunn, fra disse to utbyggingene være om lag 3,2 millioner tonn. Det er betydelig usikkerhet knyttet til denne type anslag. Det gjelder både den videre utvikling og levetid for feltene samt framtidige energiløsninger.

Valemon

For utbyggingsfasen av Valemon er CO2-utslippene estimert til om lag 293 000 tonn CO2 inkludert boring av brønner.

Ved drift vil de årlige utslippene til luft ligge på om lag 15 000 tonn CO2 fra 2014 til 2019. Maksimale årlige utslipp til luft for Valemon, etter installasjon av kompressor (antatt ca 2019), vil ligge på om lag 59 000 tonn CO2.

Rikgassen fra Valemon vil bli sendt til Heimdal, hvor man vil skille ut NGL fra rikgassen. Utslipp på Heimdal som følge av Valemon oppgis å være om lag 90 000 tonn CO2 pr år. De totale utslippene vil, med en levetid på 11 år, dermed være om lag 1,4 mill tonn. Utslippene avhenger i følge PUD først og fremst av hvor mye gass som vil bli transportert fra Valemon til Heimdal. Det er betydelig usikkerhet i utslippsprognoser – særlig langt frem i tid.

Knarr

Knarr bygges ut med eget produksjonsskip. I utbyggingsfasen har operatør beregnet at Knarr vil føre til CO2-utslipp på om lag 46 000 tonn.

Forventet levetid for Knarr er mellom 6 og 20 år, avhengig av oljepris, driftskostnader samt eventuelle framtidige funn i området. For driftsfasen av Knarr forutsettes det ca 190 000 tonn CO2-utslipp i året for de første seks årene. For 6 år vil dette gi totale utslipp på om lag 1,2 mill tonn CO2. De årlige utslippene etter år 6 er anslått å ligge på om lag 160 000 tonn CO2. For hvert år levetiden eventuelt forlenges utover de 6 årene øker således CO2-utslippene over hele levetiden med 160 000 tonn.

Utslippseffekter

Tallene over reflekterer utslipp på kontinentalsokkelen. Kraft fra land til vil bidra til en reduksjon av disse og også av utslippene innenfor Norges grenser så lenge kraftbehovet dekkes opp av utslippsfri, norsk kraftproduksjon eller ved importert kraft. Kraft fra land kan derfor være en måte å redusere de nasjonale utslippene.

Et økt uttak av kraft til petroleumssektoren vil påvirke norsk kraftbalanse. De siste årene har det variert hvorvidt Norge er netto importør eller eksportør av kraft. Resultatet av et økt forbruk som følge av kraft fra land til petroleumssektoren vil redusere eksporten eller øke importen av kraft.

Både petroleumssektoren og elektrisitetsproduksjon er underlagt kvoteplikt i EUs kvotesystem. Det prinsipielle grunnlaget for et kvotesystem er at de samlede utslippene er bestemt i kvoteperioden. Det betyr at reduserte utslipp et sted innenfor systemet motsvares av økte utslipp et annet sted. I et slikt system er derfor den eneste direkte måten å redusere utslippene på å redusere antallet kvoter.