Christian Tybring-Gjedde (FrP): Sett i lys av bygningslovens § 5-5, som har som hovedhensikt å unngå innsigelser mot tidligere avklarte forhold, har Riksantikvaren rettslig adgang til å fremme innsigelser til reguleringsforslaget for Munch|Deichman-området begrunnet i siktlinjer, når innsigelser vedrørende siktlinjer ikke ble tatt til følge av Miljøverndepartementet ved stadfestelsen av reguleringsplan S-4099?
Begrunnelse
I forbindelse med innsendt reguleringsforslag for Munch|Deichman-området har Riksantikvaren fremsatt en rekke innsigelser. Innsigelsene er bl.a. begrunnet med at Munchmuseet i stor grad vil "blokkere utsynet mellom 1600/1800-tallets by og middelalderbyen, og for utsynet mot Ekeberg". I forbindelse med innsigelsen uttales bl.a.:
"Riksantikvaren krever dobbelt så bred åpning i Kongsbakken-allmenningen, med 88 meter innerst og 110 meter ytterst, som et svært viktig avbøtende tiltak for de uheldige effektene som det planlagte Munchmuseet har for vesentlige historiske strukturer i Oslo, uansett plassering i Bjørvika."
"[...] Riksantikvaren krever at det gjøres forpliktende vedtak om oppstart av reguleringsplanarbeid for de relevante arealene på Kongsbakken, i Oslo kommune for å sikre en større åpning i Kongsbakken. Dette er en forutsetning for i det hele tatt å akseptere en plassering av Munchmuseet i Bjørvika."
Basert på de fremsatte innsigelser fra Riksantikvaren ble det initiert mekling, og det skal ha blitt inngått et "forlik" mellom kommunen og Riksantikvaren, som innebærer at Riksantikvaren vil trekke sine innsigelser til reguleringsforslaget, mot en fordobling av arealet for Kongsbakken allmenningen i tråd med Riksantikvarens "krav" angitt over. Videre at byrådet skal fremme en ny reguleringsplan for Kongsbakken. Forholdet til private grunneiere som derved blir fratatt eiendom for utbygging og konsekvensene for byutviklingen og det omfattende avtaleverket etablert i tillitt til eksisterende områdeplan S-4099 er så vidt jeg vet ikke vurdert i forbindelse med forliket.
Det kan synes som om lovpålagte krav til saksbehandlingsregler er tilsidesatt på flere punkter. Et grunnleggende spørsmål er hvorvidt Riksantikvaren i det hele tatt har rettslig adgang til å fremme innsigelser til Munch|Deicman-forslaget begrunnet i utsynet mellom 1600/1800-tallets by og middelalderbyen og utsynet mot Ekeberg, altså innsigelser begrunnet i siktlinjer. Spørsmålet må ses i lys av plan- og bygningsloven § 5-5, som oppstiller begrensninger i adgangen til å fremme innsigelser mot forhold som det tidligere har vært reist innsigelser mot. Hensikten med bestemmelsen er nettopp å unngå omkamper om allerede avklarte forhold. Bestemmelsens første punktum lyder:
"Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år".
Den eksisterende områdeplan for Bjørvika (S-4099) ble stadfestet av Miljøverndepartementet 15. juni 2004. Planen er stor og kompleks, og innebar kompromisser og forhandlinger mellom en rekke private og offentlige aktører. Daværende Riksantikvar Nils Marstein benyttet sin innsigelsesadgang også ved behandlingen av S-4099. Innsigelsene som bl.a. relaterte seg til bygningshøyder og volum mellom Middelalderparken og Akershus festning, herunder siktlinje, ble ikke tatt til følge av Miljøverndepartementet i forbindelse med stadfestelsen av planen.
Riksantikvarens høringsuttalelse til Munch/Deichman-planen viser at museumsbygget tilpasser seg de siktlinjer som ble stadfestet i 2004.