Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1754 (2010-2011)
Innlevert: 29.06.2011
Sendt: 30.06.2011
Besvart: 06.07.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil utenriksministeren ta initiativ til å stanse EFTA-forhandlingene med Russland, Kasakhstan og Hviterussland om frihandel, eventuelt kreve at varer produsert i Hviterussland unntas fra en frihandelsavtale med Russland?

Begrunnelse

I bistandssamarbeid og i land der Norge ikke har næringsinteresser, flagger Norge menneskerettighetene høyt. Men mange norske handelspartnere har minst like dårlige vilkår for menneskerettigheter som de fleste norske bistandsmottakere, uten et tilsvarende norsk engasjement.
EU har lagt forhandlingene om frihandel med Hviterussland på is med begrunnelse i menneskerettighetssituasjonen, men Norge har ikke vist tilsvarende interesse for å integrere menneskerettighetshensyn i handelssamarbeidet. Etter å ha blitt utfordret av opposisjonen i Stortinget, har utenriksministeren flere ganger uttrykt “bekymring” og “uro” for utviklingen i Hviterussland det siste halvåret. Men i samme periode har utenriksministerens egen ekspedisjonssjef ledet forhandlinger med Hviterusslands viseutenriksminister om en frihandelsavtale, stikk i strid med hva utenriksministeren har sagt i Stortinget om at “vi forhandler ikke om en handelsavtale med Hviterussland”. Forhandlingene skjer i regi av EFTA og tollunionen mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan, og EFTA-delegasjonen ledes av Norge.
Undertegnede mener det er galt å utvide samarbeidet med Hviterussland gjennom en generell frihandelsavtale i en periode med særdeles brutal undertrykking og nye sanksjoner fra EU. Disse forhandlingene gir et tydelig signal til Hviterussland om at EFTA-landenes engasjement ikke stikker så dypt at det truer handelssamarbeidet. Det er all grunn til å frykte at EFTA og Norge derfor reduserer effekten av EUs mer offensive reaksjon overfor landet.
Etter undertegnedes mening er det viktig at Norge tar initiativ til å stanse forhandlingene med Russland, Kasakhstan og Hviterussland om frihandel, eller eventuelt krever at varer produsert i Hviterussland unntas fra en frihandelsavtale med Russland. Videre bør Norge ta initiativ til at EFTA i framtiden integrerer menneskerettighetshensyn i langt større grad i sin handelspolitikk.
Generelt mener undertegnede at det norske engasjementet for menneskerettigheter skal likestilles med norske næringsinteresser, og at menneskerettighetsengasjementet tillegges like mye vekt i land som preges av norsk næringssamarbeid, som i bistandssamarbeidet. Regjeringen bør utarbeide landspesifikke strategier for menneskerettigheter i alle land der Norge har et utpreget næringssamarbeid eller der regjeringen aktivt satser på økt samarbeid.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Beslutning om å innlede frihandelsforhandlinger mellom EFTA og Russland ble fattet i juni 2009. I etterkant opprettet Russland en tollunion med Kasakhstan og Hviterussland, og Russland anmodet EFTA om å utvide forhandlingene til å omfatte alle tre land i tollunionen. Regjeringen vurderte saken nøye og med utgangspunkt i ønsket om å fortsette forhandlingene med en av våre største handelspartnere, Russland, besluttet vi i april 2010 å utvide forhandlingsmandatet til å gjelde også Hviterussland og Kasakhstan. Norge er talsmann for EFTA-statene, og Russland leder forhandlingene på vegne av tollunionen og er således vår hovedforhandlingsmotpart.

Næringslivsforbindelser mellom Norge og Hviterussland er minimale, og norske myndigheter driver ikke aktivt næringsfremme i eller overfor Hviterussland. Gitt vår begrensede handel med landet vil derfor en eventuell stans i forhandlingsprosessen være en lite effektiv måte å ”straffe” hviterussiske myndigheter på. Samtidig vil det å unnta Hviterussland fra forhandlingene gjøre det vanskelig å fortsette forhandlingene også med Russland. Vår vurdering så langt er at det derfor ikke er grunnlag for å stanse forhandlingene, som primært er motivert ut fra ønsket om å få til en frihandelsavtale med Russland, men også Kasakhstan.

Jeg gjør også oppmerksom på at en frihandelsavtale med Russland, Hviterussland og Kasakhstan ikke vil tre i kraft før de tre landene er medlemmer i WTO. Dette ligger et stykke inn i fremtiden, spesielt for Hviterussland.

Vi har fra norsk side tro på kombinasjonen av kritiske reaksjoner overfor landets myndigheter og støtte til demokratiske krefter og det sivile samfunn. I likhet med EU og USA har Norge innført tiltak rettet mot hviterussiske myndighetspersoner som har bidratt til valgfusk, eller som hadde medansvar for myndighetenes brutale inngripen overfor demonstrasjonene etter presidentvalget. Dette dreier seg om innreiserestriksjoner og frys av finansielle midler.

I regjeringens strategi for Norges forhold til Hviterussland (2007) fastslås det at regjeringens overordnede målsetting er å bidra til demokratisk utvikling og økt respekt for menneskerettighetene. Denne linjen ligger fast. Norge gir nå økt støtte til de krefter i landet som arbeider for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene. I lys av den seneste tidens utvikling vil Norges prosjektstøtte (2011: NOK 20 mill.) i enda større grad bli konsentrert om disse formål. Når det gjelder næringslivssamarbeid heter det i strategien bl.a. at regjeringen vil ”... vurdere økt norsk næringslivssamarbeid med Hviterussland i samarbeid med nærstående land”. I dagens situasjon er det ikke aktuelt å gå inn med aktiv støtte til utvikling av næringslivssamarbeid med Hviterussland. En eventuell EFTA-avtale vil i seg selv ikke endre på dette.

Representanten tar til orde for at Norge tar initiativ til at EFTA i framtiden i større grad integrerer menneskerettighetshensyn i sin handelspolitikk. EFTA har i forhandlingene som mål å få inn i avtalen klare formuleringer om menneskerettigheter, næringslivets samfunnsansvar, anti-korrupsjon og et eget kapittel om handel og bærekraftig utvikling (miljø og arbeidstakerrettigheter). Vi gjennomfører også en egen studie om situasjonen for arbeidstakerrettigheter i de tre landene.

Videre sier representanten innledningsvis i sin begrunnelse at Norge flagger menneskerettigheter høyt i land der Norge har bistandssamarbeid og der vi ikke har næringsinteresser. Dette er en mangelfull situasjonsbeskrivelse. Norge legger stor vekt på hensynet til menneskerettigheter i land der vi har utviklingssamarbeid, der norske næringsinteresser er begrensede, men også der slike interesser er betydelige. Det føres i dag tre strukturerte menneskerettighetsdialoger: med Indonesia, Vietnam og Kina. Alle disse landene er av stor interesse for norsk næringsliv. Ikke minst Kina, med sin store befolkning og dynamiske næringsliv, representerer et stort marked for norske varer og tjenester.

Drøfting av menneskerettighetsspørsmål er ikke begrenset til de land der Norge er involvert i en strukturert menneskerettighetsdialog. Norge har også konkrete samtaler om menneskerettigheter med land som Qatar og Angola, to av de land som i dag er blant de aller største mottakere av norske investeringer. Under landgjennomganger i FNs menneskerettighetsråd (Universal Periodic Reviews) får landene kommentarer og gis anbefalinger på menneskerettighetsområdet. Norge deltar aktivt med kommentarer og anbefalinger og vi skjelner ikke mellom de land der vi har et omfattende næringslivssamarbeid og øvrige land.

Representanten foreslår avslutningsvis at regjeringen bør utarbeide landspesifikke strategier for menneskerettigheter i land der Norge har et utpreget næringslivssamarbeid eller der Norge aktivt satser på økt samarbeid. Jeg vil advare mot at vi legger til grunn en annen tilnærming til menneskerettighetsspørsmål i land der Norge har et aktivt næringslivsamarbeid enn i de landene der vi ikke har dette. Menneskerettighetene er universelle og vi må stille de samme kravene til alle land.

Internasjonalt er norske posisjoner på menneskerettighetsområdet godt kjent og jeg mener det må være viktig at Norge framstår som en konstruktiv partner. Dette innebærer at vi bidrar til at landene blir i stand til å oppfylle sine forpliktelser som medlem av det internasjonale samfunn. Derfor støtter vi da også konkrete menneskerettighetstiltak i et høyt antall land verden over.

La meg avslutningsvis se i retning næringslivet selv. Det er dessverre et faktum at det internasjonalt forekommer menneskerettighetsbrudd i tilknytning til næringslivsvirksomhet. Barnearbeid er bare ett eksempel. Det er viktig at Norge arbeider internasjonalt for å forebygge menneskerettighetsbrudd begått også av næringslivet. Norge har stått i spissen for dette arbeidet i FNs Menneskerettighetsråd, sammen med en tverregional gruppe bestående av Argentina, India, Nigeria og Russland, og nye retningslinjer for å forebygge menneskerettighetsbrudd begått av næringslivet ble vedtatt ved konsensus så sent som 16. juni i år. Dette var et viktig bidrag til internasjonalt menneskerettighetsarbeid.