Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:1763 (2010-2011)
Innlevert: 30.06.2011
Sendt: 30.06.2011
Besvart: 08.07.2011 av justisminister Knut Storberget

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): På hvilke måter sikrer statsråden at offentlige innstanser samordner innkreving av gjeld, slik at gjeldshaver sitter igjen med tilstrekkelige midler til sitt livsopphold?

Begrunnelse

Undertegnede har mottatt henvendelse om at Namsfogden ikke har noen myndighet til å koordinere trekk fra offentlige instanser som f.eks. skattekontor, Nav, Statens Innkrevingskontor og kemnerkontor. For mange kan dette innebære trekk i lønn eller trygd som resulterer i at de ikke kan forsørge seg eller sin familie. For enkelte innebærer det at de må til Nav for å få støtte til livsopphold. Det skaper unødvendig mye byråkrati og økt belastning for den enkelte når det offentlige på den ene siden trekker nesten all inntekt til nedbetaling av gjeld for så å utbetale sosialstønad så den enkelte kan ha tilstrekkelige midler til livsopphold.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Når gjeld inndrives ved trekk i lønn o.l., skal skyldneren beholde det vedkommende med rimelighet trenger til underhold av seg og sin husstand. Tilsvarende gjelder ved gjeldsordning.

Ved vurderingen av om det skal nedlegges utleggstrekk eller hvor stort trekket skal være, må namsmyndighetene ta hensyn til løpende trekk som de har kjennskap til. Dersom en annen namsmyndighet senere nedlegger et trekk som får bedre prioritet, skal den første myndigheten, når den blir oppmerksom på det nye trekket, av eget tiltak reise spørsmål om det første trekket bør justeres. Det har imidlertid vært et problem at disse mekanismene har forutsatt at skyldneren gir namsmyndighetene den informasjonen de trenger for å ivareta vedkommendes interesser.

Blant annet for å sikre at namsmyndighetene har tilgjengelig den informasjonen de trenger for å samordne lønnstrekk av eget tiltak, er det opprettet en “utleggsdatabase” hos Statens innkrevingssentral. Den dekker foreløpig de alminnelige namsmennene og Statens innkrevingssentral. Det arbeides for tiden med å knytte skatteetaten og Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral til systemet.

Bakgrunnen for denne samordningen av utleggstrekk ligger i endringene i tvangsfullbyrdelsesloven mv. ved lov 17. juni 2005 nr. 89. Etter lovendringene skal blant annet en namsmyndighet alltid undersøke om det løper andre trekk, før trekk nedlegges. En namsmyndighet som nedlegger et trekk med bedre prioritet enn et løpende trekk, skal dessuten varsle den namsmyndigheten som har nedlagt det første trekket. Lovendringene settes i kraft suksessivt for forskjellige namsmyndigheter etter hvert som de tekniske forutsetningene for dette er oppfylt, jf. ovenfor og ikrafttredelsesbestemmelsen i endringsloven som uttrykkelig sier at

“Kongen kan fastsetje at endringane i tvangsfullføringslova kapittel 7 kan tre i kraft til ulik tid for forskjellige namsmakter”.

Selv om loven legger opp til en konkret vurdering av hva skyldneren skal beholde både ved utleggstrekk og ved gjeldsordning, er det i praksis vanlig å ta utgangspunkt i ulike satser. På bakgrunn av rettspraksis tar mange namsmenn utgangspunkt i sosialhjelpssatsene, mens andre namsmenn benytter andre satser. I praksis kan det være betydelig variasjon mellom de satser som benyttes. Ved gjeldsordning har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fastsatt veiledende satser. Regjeringen arbeider med sikte på å etablere nye standardiserte satser som skal gjelde både ved utleggstrekk og gjeldsordning.

Jeg nevner dessuten at regjeringen i 2006 satte ned gebyret for utleggsbegjæringer hos de alminnelige namsmennene fra 2,1 til 1,85 ganger rettsgebyret. I de tilfellene der det blir besluttet utleggstrekk, er dette en besparelse for skyldneren.