Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1807 (2010-2011)
Innlevert: 19.08.2011
Sendt: 23.08.2011
Besvart: 29.08.2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Vil statsråden ta initiativ til at reglene (Forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 (1)) for offentlig anbud endres slik at ikke omsetning de foregående år vil være utslagsgivende for om små bedrifter eller enkeltpersonsforetak kan være kvalifisert som tilbydere?

Begrunnelse

Enkeltpersonsforetaket Sykehusrådgivning Øyvind Fjeld har fått avslag på anbud om å levere konsulentbistand til økonomisk analyse- og utredning knyttet til anskaffelse av Nødnett i regi av Helsedirektoratet. Avslaget er begrunnet i en formell feil ved at det ikke er vedlagt kredittvurdering, hvilket et relevant nok. Det er heller ikke noe oppsiktsvekkende at tilbydere får avslag på tilbud i en åpen anbudsrunde, men det underlige og beklagelige i brevet fra Helsedirektoratet datert 20.06.2011 er argumentasjonen om at Fjeld uansett ikke ville fått oppdraget.
I brev skrives det at "Uavhengig av dette (manglende kredittvurdering) mener Helsedirektoratet at omsetningen til Sykehusrådgivning Øyvind Fjeld er for liten i forhold til størrelsen på kontrakten og at Sykehusrådgivning Øyvind Fjeld derfor ikke har tilstrekkelig økonomisk og finansiell kapasitet til at firmaet skal gjennomføre avtalen.
Etter forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 (1) skal Helsedirektoratet avvise leverandører som ikke oppfyller krav som er satt til leverandørens deltakelse i konkurransen. Helsedirektoratet avviser derfor tilbudet til Sykehusrådgivning Øyvind Fjeld, ettersom firmaet ikke oppfyller kravet om tilstrekkelig økonomisk og finansiell kapasitet til å gjennomføre rammeavtalen."
Det er nødvendigvis ikke slik at økonomisk og finansiell kapasitet er irrelevant i alle sammenhenger, men det bemerkelsesverdige i denne konkrete saken slik det framgår av kunngjøringsdokumentene er at det overhodet ikke er gjort noen vurderinger i forhold til hvilke krav den konkrete avtalen stiller til økonomisk og finansiell kapasitet. Det dreier seg om konsulenttjenester, som ikke krever investeringer verken i utstyr eller programvare.
De mer prinsipielle implikasjonene av vedtaket innebærer at et konsulentfirma kan bli avvist utelukkende på grunnlag av opplysninger om omsetning fra tidligere år, og ikke om firmaet har den aktuelle kapasitet. I det aktuelle tilfellet dreier det seg også om et anbud på kjøp av konsulenttjenester til økonomisk analyse og utredning som har en økonomisk ramme på 1,0 mill. kr eks. mva og med en opsjon på ytterligere 500 000 kr. Altså en beskjeden økonomisk ramme som skulle være godt innenfor det de fleste konsulentfirmaer og enkeltpersonsforetak skulle klare å håndtere helt uavhengig av tidligere års omsetning.
Dersom tolkning av forskrift om offentlige anskaffelser lagt til grunn fra Helsedirektoratet også indikerer at en tilsvarende praksis kan bli fulgt i andre deler av statsapparatet, vil dette ha betydelige økonomiske konsekvenser for konsulenter som driver eller har tenkt å starte opp med enkeltpersonforetak som er svært uheldig. I prinsipp sier man at det ikke er mulig å få være med i offentlige anbud med mindre man har drevet i minimum tre år med en omsetning godt over den økonomiske ramme som anbudet er innenfor.
Undertegnede kan ikke se at det er i tråd med Stortingets intensjon at småforetak kan utelukkes fra konkurranse på et summarisk grunnlag, uten at det gjøres konkrete vurderinger omkring forholdet mellom foretakets finansielle kapasitet og kontraktens reelle innhold.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har forvaltningsansvaret for regelverket om offentlige anskaffelser. Det innebærer å forvalte og utvikle et regelverk som sikrer åpen konkurranse og likebehandling av alle leverandører. Innenfor rammene av regelverket er det den enkelte offentlige oppdragsgiver som selv vurderer hvordan en anskaffelsesprosess skal organiseres og tilrettelegges, og hvilke krav som bør stilles til leverandørene. Regelverket om offentlige anskaffelser legger ikke konkrete føringer for dette.

Det følger av regelverket at oppdragsgiver kan stille kvalifikasjonskrav i en anbudsprosess, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 17-4. Kvalifikasjonskrav er minimumskrav som skal sikre at leverandøren har det nødvendige grunnlaget for å gjennomføre kontrakten. Kravene ”skal sikre at leverandørene er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene og skal stå i forhold til den ytelse som skal leveres”, jf. § 17-4 (2).

Jeg tar forbehold om at jeg ikke kjenner den konkrete saken det er vist til i begrunnelsen til spørsmålet, og derfor ikke har forutsetninger for å si om det i dette tilfellet er stilt hensiktsmessige kvalifikasjonskrav, som står i forhold til den ytelsen som skal leveres. På generelt grunnlag vil jeg imidlertid si at oppdragsgiverne bør foreta en konkret vurdering av risikoen ved den enkelte anskaffelse, og stille krav som står i forhold til kontraktens art, omfang og kompleksitet. Mindre anskaffelser innebærer ofte mindre risiko enn større anskaffelser, og kravene til leverandørene bør derfor differensieres, slik at man unngår å ekskludere små bedrifter fra deltakelse i konkurransen.

Norge har mange små og mellomstore bedrifter, og regelverket er ikke til hinder for å legge til rette for at disse bedriftene kan delta i offentlige konkurranser. Utover å differensiere kvalifikasjonskravene, kan for eksempel oppdragsgiverne dele opp anskaffelsene i mindre kontrakter og på den måten legge forholdene bedre til rette for at også de mindre bedriftene kan nå opp i konkurransen. Oppdragsgiverne bør også benytte rimelige og balanserte kontraktsvilkår.

Det er viktig at offentlige oppdragsgivere er kjent med det mulighetsrommet som finnes i regelverket. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), har til oppgave å informere og veilede om offentlige anskaffelser. Direktoratet har bygget opp en kompetent og slagkraftig avdeling som bistår innkjøperne med kompetanse og verktøy som bidrar til bedre og korrekte anskaffelser i samsvar med regelverket. Økt kunnskap om regelverket og økt bevissthet om de mindre bedriftenes situasjon, vil bidra til at små og mellomstore leverandører lettere når opp i offentlige anbudskonkurranser.