Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1814 (2010-2011)
Innlevert: 22.08.2011
Sendt: 23.08.2011
Besvart: 29.08.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Framstøt for skjerpede krav til spredningsareal for husdyrgjødsel skaper uro i et allerede hardt presset husdyrhold.
Hva er den faglige begrunnelsen for en slik eventuell skjerping, er den en nødvendig følge av EUs krav, og hvordan vil landbruksministeren sikre at dette ikke medfører kutt i dyrehold og produksjon?

Begrunnelse

De nye kravene er knyttet til oppfølgingen av EUs vanndirektiv. Kravene kan medføre at gårder trenger 60 prosent større areal for å opprettholde dagens produksjon.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har regnet på konsekvensene for landets største husdyrfylke, Rogaland, hvis Landbruksdepartementet får gjennom et nytt krav om spredning av gjødsel, skriver Nationen. I sammenheng med gjennomføringen av EUs vanndirektiv vurderer de å øke kravene til spredningsareal fra 4 til 4,6 dekar per ku. Det kan bety at hvert femte husdyr i Rogaland må vike for regelverket. Ifølge NILF vil dette redusere melke- og storfekjøttproduksjonen i Rogaland med 10 prosent og medføre 118 millioner kroner i lavere overskudd årlig, før subsidier. Bønder og tillitsvalgte i Rogaland betegner så store innskjerpinger som helt urealistiske.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Det er flere årsaker til at jeg har satt i gang en revidering av forskriften som regulerer håndteringen av husdyrgjødsel (forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav).
Regelverket er i dag innrettet for å regulere fare for vannforurensing, mens det nå også kan være behov for å vurdere eventuelle krav for å redusere utslipp av klimagasser (lystgass og metan)og av ammoniakk. Ammoniakk er en av gassene som Norge har forpliktelser til reduksjon av i konvensjonen om langtransporterte luftforurensinger. Videre skal revideringen tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom ulike offentlige etater, slik at det er lettere for den enkelte å vite hvem som har ansvar for de ulike bestemmelsene i forskriften.
I forarbeidet til forskriftsendringen har Landbruks- og matdepartementet satt i gang flere prosjekter for å belyse nytte, kostnader og konsekvenser ved eventuelle innstramminger i regelverket. Representanten viser til en utredning fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)som omhandler kostnader som jordbruket i Rogaland kan møte, dersom vi skulle gå inn for betydelige innstramminger i regelverket. Denne rapporten er altså et bidrag til arbeidet med å skaffe oversikt over kostnader ved ulike tiltak. Dette må så vurderes opp mot den miljøgevinsten tiltakene gir, og hvilke konsekvenser de ulike kravene kan få for næringen.
EU sitt vanndirektiv og Norge sin oppfølging gjennom vannforskriften, er således bare en del av dette arbeidet. Noen vassdrag i Norge er påvirket av jordbruk på en slik måte at tiltak må settes inn for å bedre vannkvaliteten. Hvilke tiltak som vil være aktuelle er noe av det departementet er i gang med å vurdere, også sett i lys av de regionale vannforvaltningsplanene som ble vedtatt i 2010. Det er ingen direkte link mellom EU sitt vanndirektiv og et eventuelt strengere regelverk for håndtering av husdyrgjødsel, men en bedre gjødselhåndtering vil kunne bidra til bedre vannkvalitet i enkelte jordbrukspåvirkede vassdrag.
På nåværende tidspunkt er det altså for tidlig å si noe om hva som blir kravene i en ny forskrift. Min målsetting med eventuelle regelverksendringer er at norsk jordbruk skal bli mer miljøvennlig, samtidig som samlet norsk matproduksjon skal opprettholdes.