Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1836 (2010-2011)
Innlevert: 26.08.2011
Sendt: 29.08.2011
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 08.09.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Hydro sier at de neppe kommer til verken å oppgradere eller investere i ny produksjonskapasitet i Norge før en avklaring om CO2-kompensasjon i kraftprisen kommer. Dette til tross for at alle Hydros verk i Norge har oppgraderingsbehov. FrP har lenge argumentert for en slik ordning, mens tidligere energiministre og dagens miljøvernminister dessverre har vært skeptisk fordi det angivelig vil utvanne klimapolitikken.
Når vil regjeringen treffe en beslutning om kompensasjonsordningen?

Begrunnelse

I følge Montel Powernews nr 31, 2011 sa analysesjef Bjørn Kjetil Mauritzen i Hydro, under Montels Nordic Energy Days i Oslo i år, at:

"Alle våre fire verk i Norge har oppgraderingsbehov, men det er svært lite sannsynelig at dette blir gjort før det kommer en avklaring om CO2-kompensasjon."

Europeisk klimapolitikk har økt strømprisen ved at kullkraftverk må betale for deler av sine CO2-utslipp. Dette øker også prisen på vannkraft, som er innsatsfaktor i norsk industri. Den økte strømprisen svekker norsk industris konkurranseevne i forhold til land uten CO2-avgifter/kvoter.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det reviderte kvotehandelsdirektivet for perioden 2013 til 2020 legger opp til en harmonisert tildeling av vederlagsfrie kvoter til industrien. Norge er sammen med de andre EFTA-landene i forhandlinger med EU-kommisjonen om tilpasninger til direktivet. Den norske regjeringen ønsker å følge EUs tildelingsregler for fastlandsindustrien.
Direktivet åpner i tillegg for at den enkelte stat kan velge å gi offentlig støtte til kraftintensiv industri som kompensasjon for utslippskostnader i CO2-kvotesystemet som fører til høyere kraftpriser. EU-kommisjonen er nå i ferd med å utarbeide retningslinjer for bruk av statsstøtte til denne typen kompensasjon.
EU-kommisjonen har i løpet av våren 2011 gjennomført en høring for å få innspill til hvordan de kommende retningslinjene for statstøtte til denne type kompensasjon skal utformes. Regjeringen har gitt innspill til høringen. Regjeringens høringssvar omhandler blant annet beregningsmetode for CO2-kvotekostnaden i kraftprisen, og det framheves at retningslinjene må baseres på et riktig faktagrunnlag med hensyn til det nordiske vannkraftbaserte kraftmarkedet.
Regjeringen vil avvente EU-kommisjonens retningslinjer for statstøtte til industrien som følge av CO2-innslaget i kraftprisen før det blir tatt stilling til om Norge skal gi slik støtte. Regjeringen vil forøvrig komme tilbake til Stortinget med forslag til en samlet klimapolitikk for Norge i den varslede klimameldingen.