Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1843 (2010-2011)
Innlevert: 29.08.2011
Sendt: 29.08.2011
Besvart: 05.09.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Er prosedyrene for regnskapsmessig avvikling av et selskap så tungvinte som det som er gjengitt i begrunnelsen for spørsmålet, og ser eventuelt finansministeren noen mulighet til forenkling av regelverket slik at det blir lettere håndterbart?

Begrunnelse

Det er ønskelig at folk driver virksomhet, skaper seg et levebrød og oppretter arbeidsplasser. Noen ganger blir det langvarig suksess. Andre ganger fases det ut, og nye ideer settes ut i livet. Slike prosesser må ikke bli for krevende på grunn av for store byråkratiske skjemakrav.
Jeg har mottatt følgende innspill, og lurer på denne bakgrunn om finansministeren mener prosedyrene skal være så tungvinte, eventuelt om det er gjort noen feil eller om regelverket eventuelt kan endres til det bedre:

"Vi (datter, kone + 2 til) har hatt en liten gavebutikk som ble registrert opphørt i 2008. I 2010 kom det purring på regnskap for 2009, altså året etter at butikken er registrert opphørt.
Butikken hadde altså ingen lokaler/adresse, ingen omsetning og derav heller ingen drift i 2009. Jeg ringte om dette til Brønnøysund når det etter hvert dukket opp et brev adressert til butikkens gamle adresse. Der var det ingen forståelse for at man ikke skulle levere regnskap selv om butikken var nedlagt. Regnskap måtte sendes selv om dette bare var et dokument fullt av "nuller". Den gamle regnskapsfører ble kontaktet og regnskap med nuller ble sendt inn. Alt i orden trodde vi, men nei, enda senere på året kommer det krav om 44 200 kroner fordi regnskap ikke er mottatt. Etter litt sjekking og ny telefon til Brønnøysund blir jeg fortalt at de ikke har mottatt noe regnskap fordi de ikke kunne åpne vedlegget som inneholdt regnskapet. Uten å gi tilbakemelding. Dette måtte man finne ut av selv etter melding på Altinn!
Det ble besluttet å sende klagebrev på denne saken og fremgangsmåten, hvor det ble påpekt spesielt at man adresserer brev til et nedlagt firma, at man krever regnskap fra et bekreftet nedlagt firma, at det ikke gis beskjed om at tilsendt regnskap ikke kan åpnes pga manglende program hos Brønnøysund (hvis de i det hele tatt har brukt noe energi på å prøve). Klagen ble selvsagt avslått for de hadde jo ikke gjort noen feil. Det ble så besluttet å sende ny klage på saken med samme begrunnelser pluss noen nye. Denne klagen ble etter et par måneder også avslått.
Per i dag blir man fullstendig "overkjørt" at et system som sender krav på helt feil premisser, og med den urimelighet at en nedlagt bedrift skal sende inn regnskap, samt at den nedlagte bedriften uten omsetning og inntekter skal betale et "gebyr" på 44 200 kroner for at ikke Brønnøysund kunne åpnet et regnskap på kroner null.
For ordens skyld kan jeg fortelle at når krav om betaling av 44 200 kroner nylig ble sendt ut. Da fant man plutselig fram til navn og adresser til hver av deltakerne. Hvorfor ble det ikke sendt til de samme når krav om regnskap skulle meddeles, men i stedet til det nedlagte firmaets adresse."

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I begrunnelsen til spørsmålet fra stortingsrepresentant Tybring-Gjedde er det redegjort for en konkret sak som også danner bakgrunnen for spørsmålet. Det er ikke mulig for meg å gå inn i eller kommentere enkelthetene i henvendelsen som er gjengitt i spørsmålet. Nedenfor vil jeg imidlertid gi en kort oversikt over gjeldende regler på området og hensynene bak regelverket.
Etter regnskapsloven er foretaksform hovedkriteriet for regnskapsplikt. Dette innebærer for eksempel at aksjeselskaper har regnskapsplikt uavhengig av omsetning, formue eller antall ansatte. Også i regnskapsår med liten eller ingen økonomisk aktivitet vil dermed et aksjeselskap ha regnskapsplikt. Lovens regler om plikt til innsending av regnskapsdokumenter til Regnskapsregisteret vil også gjelde fullt ut. Lovverket bygger på at det bør være enkelt både for regnskapsprodusentene og myndighetene å avgjøre om regnskapsplikt foreligger. Entydige kriterier bør derfor tilstrebes. Foretaksform er et slikt entydig kriterium. Ved forrige evaluering av regnskapsloven (NOU 2003:23) fikk denne tilnærmingen bred tilslutning.
Fra utgangspunktet om regnskapsplikt etter foretaksform inneholder gjeldende regler noen tilføyelser og unntak. Det følger av regnskapsloven § 1-2 at selskaper som reguleres etter selskapsloven, enkeltpersonforetak og visse foreninger er regnskapspliktige dersom de to år på rad overstiger nærmere definerte grenser for salgsinntekter og/eller balansesum eller antall ansatte. Videre vil regnskapsplikten opphøre dersom disse kriteriene to år på rad ikke lenger er oppfylt. Bakgrunnen for kravet om at enheten må gå over (alternativt under) grensene to år på rad, er hensynet til forutberegnelighet og stabilitet for regnskapsprodusentene. Motsatt ville enheten kunne risikere at regnskapsplikt inntrer for ett år, så bortfaller det neste året, for så å inntre igjen det tredje året, osv.
I henvendelsen som er gjengitt i brevet fra representanten Tybring-Gjedde, vises det til at den aktuelle virksomheten var ”registrert opphørt”. Etter lovgivningen vil enheter som er endelig avviklet og slettet i Foretaksregisteret ikke lenger ha regnskapsplikt. Et aksjeselskap vil imidlertid ha regnskapsplikt inntil slettingen er foretatt. Dette innebærer at regnskapsplikten består også under en avviklingsprosess. Dersom det ikke lenger drives aktivitet i et aksjeselskap kan det etter mitt syn ikke anses vesentlig byrdefullt for eierne å gjennomføre en avvikling av selskapet i tråd med aksjelovens regler. Andre selskaper enn aksjeselskaper, det vil si enheter som har regnskapsplikt i medhold av kriteriene nevnt ovenfor, vil derimot ikke lenger ha regnskapsplikt når det konstateres at enheten går under grensene to år på rad. I en slik situasjon vil det følgelig ikke være nødvendig å avvikle og slette enheten for at enheten ikke skal ha regnskapsplikt.
Jeg deler representanten Tybring-Gjeddes ønske om at folk skal kunne drive virksomhet og skape arbeidsplasser både for seg selv og andre. Regjeringen har derfor foreslått forenklingstiltak særlig rettet mot små virksomheter. Et eksempel på dette er at det har blitt åpnet for at små aksjeselskaper kan beslutte at årsregnskaper ikke skal revideres av revisor. Når det gjelder regnskapsplikt, ser jeg fram til avklaringer i EU med hensyn til mulighet for enklere regnskapsregler for små foretak.
Etter regnskapsloven har regnskapspliktige plikt til å sende årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret. I forskrift til utfylling og gjennomføring av regnskapsloven § 8-2-1 første ledd er det krav om at dokumentene som sendes til Regnskapsregisteret skal være ”tydelig lesbare”. Plikten for de regnskapspliktige til å påse at dokumentene er ”tydelig lesbare” er en nødvendig forutsetning for at Regnskapsregisteret skal kunne foreta en kontroll av dokumentene og for at allmennheten skal kunne gjøre seg kjent med regnskapsdokumentene. I tilfeller hvor den regnskapspliktige sender inn regnskapsdokumentene elektronisk via Altinn, vil tilbakemelding om at dokumentene ikke er levert eller ikke er ”tydelig lesbare” gis på Altinn.
Jeg er opptatt av at Altinn skal fungere tilfredsstillende som innsendingskanal for regnskapsdokumenter, og jeg kan forsikre om at både departementet og Brønnøysundregistrene har et kontinuerlig fokus rundt dette.