Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1846 (2010-2011)
Innlevert: 29.08.2011
Sendt: 30.08.2011
Besvart: 08.09.2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke organer og kontrollsystemer som bidrar til at H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester blir etterlevd, og hvilke sanksjoner blir iverksatt mot de kommuner som ikke etterlever selvkostprinsippet?

Begrunnelse

Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-2140, ble utgitt januar 2003.
Retningslinjene fastslår at kommunale gebyrer innen blant annet vann og avløp, renovasjon og feiing kan maksimalt dekke selvkost.
Retningslinjene fastsetter at inntekter og utgifter for selvkostområder skal avsettes i bundne selvkostfond i regnskapet. Det ideelle er at kommunens selvkostområder går i balanse hvert år. Likevel åpner regelverket for at inntektene over noen år (3-5 år) kan være høyere eller lavere enn utgiftene, men at inntektene ikke skal overstige kostnadene for årene samlet.
Imidlertid ser en eksempler på kommuner som bygger seg opp fond på flere millioner over flere år uten at det nødvendigvis foreligger plan om investering eller påkostning innenfor det aktuelle kommunale selvkostområdet.
Selvkostprinsippet tar hensyn til at brukerne kun skal betale for tjenester de selv har nytte av, og at dagens brukere ikke skal subsidiere bruken til andre generasjoner.
Oppbygging av fond på flere millioner, gjør at kommunens innbyggere betaler for mye for tjenester de ikke vil bli tilbudt.
Strengt tatt har da kommunene valget mellom og enten tilbakebetale til kommunens innbyggere som har betalt for mye, redusere gebyrene vesentlig eller avstå fra å kreve inn gebyrer i en viss periode som tilsvarer det den enkelte har til gode hos kommunen.
I denne sammenheng kunne det vært interessant å vite hvor utbredt det er i kommuner med oppbygging av fond, hvor mange kommuner som er omfattet og hvor mye fondene til disse utgjør i kroner.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg vil innledningsvis peke på at kommunenes oppgaver fremgår av den kommunale særlovgivningen. Dette gjelder også regelverk knyttet til ytelser hvor det gjelder et selvkostprinsipp, der bestemmelsene om selvkost finnes i sektorregelverket. Selvkostprinsippet er ikke nedfelt i kommuneloven, og dets nærmere innhold på de ulike sektorer vil i utgangspunktet bero på hva som er nedfelt i lov og forskrift på de ulike tjenesteområder kommunene har ansvar for.

Kommunal- og regionaldepartementet har utgitt rundskriv H-2140 med veiledende retningslinjer for å bidra til at kommunale gebyrer baseres på et felles metodisk grunnlag. Rundskrivet er imidlertid ikke en forskrift, og således ikke bindende for kommunene, men ble utarbeidet på bakgrunn av et ønske om en likere praksis mellom kommunene. Vurderinger rundt hvordan selvkostprinsippet anvendes, må bygge på hvilke kriterier kommunene er pliktige til å etterleve, noe som igjen vil ligge i det enkelte sektorregelverk. Jeg har i dette svaret ikke gått inn på regelverkene som forvaltes av andre departementer, men har svart ut fra det som ligger under mitt ansvarsområde som kommunal- og regionalminister.

Når det gjelder kontrollen med at selvkostprinsippet følges på det enkelte tjenesteområde, vil det falle inn under de alminnelige kontrollsystemer som er etablert i kommunesektoren. Både i de systemer som er etablert for statlig kontroll og i de ordninger som gjelder for kommunenes egenkontroll, vil det ligge mekanismer for kontroll med at selvkostprinsippet blir fulgt.

Klage etter forvaltningsloven

I den utstrekning det er tale om enkeltvedtak vil en innbygger kunne få overprøvd vedtak om å betale gebyr i den enkelte sak gjennom alminnelig forvaltningsklage etter forvaltningsloven.

Lovlighetskontroll

Kontroll med selvkostprinsippet vil også kunne skje gjennom fylkesmannens lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59. Slik kontroll kan skje både etter klage og etter fylkesmannens eget initiativ. Både vedtak i enkeltsaker og kommunens gebyrregulativ på de ulike områder kan være gjenstand for lovlighetskontroll etter bestemmelsene i kommuneloven.

Kontrollutvalget

Kontrollutvalget utøver kontroll og tilsyn med kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret, jf. kommuneloven § 77. Kontrollutvalget har generell myndighet til selv å føre kontroll og tilsyn med kommunens virksomhet, og skal i tillegg påse at kommunens regnskaper blir revidert på betryggende måte (regnskapsrevisjon). Kontrollutvalget skal også påse at det blir gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunen. Forvaltningsrevisjonsprosjekter kan være en egnet form for kontroll med selvkostprinsippet. Det finnes en rekke eksempler på at kontrollutvalg har iverksatt forvaltningsrevisjonsprosjekter der selvkost har vært et tema.

Når det gjelder i hvilken grad selvkost på områdene vann, avløp og renovasjon vil være del av regnskapsrevisjonen, har revisjonskomiteen i Norges kommunerevisorforbund (NKRF) i et brev til departementet av 4. juni 2004 uttalt at ”VAR-området vil for eksempel i de fleste kommuner ha et slikt volum at revisor årlig blir nødt til å vurdere om de VAR-inntekter og utgifter som kommer til uttrykk i regnskapet er korrekte. Revisor vil da bl.a. måtte ta stilling til fullstendigheten i VAR-inntektene og om de gebyrer som er benyttet samsvarer med kommunestyrets vedtak. Revisor må videre vurdere om vesentlige direkte utgifter som vedrører VAR-området er gyldige med mer”.

Selvkostfond

Kommunene skal i KOSTRA (kommune-stat-rapporteringen) rapportere inn selvkostregnskapet for henholdsvis vann, avløp og renovasjon. De innrapporterte dataene kan lastes ned fra Statistisk sentralbyrås nettsider. Med hensyn til kommunenes selvkostfond per 31. desember 2010 viser rapporteringen følgende:

Antall kommuner som har rapportert Andel av befolkningen som disse kommunene omfatter (prosent) Antall med negative selvkostfond (gebyrinntekter lavere enn gebyrgrunnlaget) Antall med positive selvkostfond (gebyrinntekter høyere enn gebyrgrunnlaget) Antall med 0 oppført på selvkost-fondet Sum selvkostfond

(mill. kr)

Vann 334 93,0 57 242 35 709,1

Avløp 335 93,4 54 252 29 1 008,0

Renovasjon 325 90,3 80 217 28 193,0

Jeg vil i den forbindelse også presisere at retningslinjene i H-2140 legger opp til at kommunen aldri skal kunne ”tjene” på å bygge opp selvkostfond; det skal i slike tilfeller beregnes kalkulatoriske renter (alternativkostnad)som skal kompensere abonnentene for å binde midlene i kommunens selvkostfond. Å ha bygd opp fond uten at de reduseres innen en periode på 3-5-år (slik H-2140 angir), vil imidlertid gi en skjev belastning mellom ulike generasjoner abonnenter og innebære at dagens abonnenter subsidierer framtidige abonnenter.

Pågående FoU-prosjekter

Hvordan kommunene praktiserer selvkostprinsippet er noe jeg som kommunal- og regionalminister er meget opptatt av. For øyeblikket har departementet pågående to FoU-prosjekter der endelige rapporter skal foreligge i løpet av høsten. Det ene prosjektet skal gå gjennom og systematisere funn fra forvaltningsrevisjonsrapporter og lovlighetskontroller samt klager til Sivilombudsmannen på selvkost innenfor områdene vann, avløp og renovasjon (VAR), skolefritidsordningen og byggesak. Det andre prosjektet skal vurdere kommunenes gebyrfastsettelse i byggesaker. Undersøkelsen skal gjennom intervjuer, saksdokumenter for kommunestyret mv. vurdere utvalgte kommuners grunnlag for fastsettelse av gebyrer. Undersøkelsen rettes mot et titalls kommuner, av ulik størrelse og med ulikt gebyrnivå. Begge prosjektene gjennomføres av Telemarksforsking, det sistnevnte i samarbeid med BDO.