Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1848 (2010-2011)
Innlevert: 30.08.2011
Sendt: 30.08.2011
Besvart: 05.09.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil finansministeren på bakgrunn av Stortingets sterke signal vurdere både dokumentasjonskravene for fritak for kildeskatt for pensjonister bosatt i utlandet og skattemyndighetenes praktisering av disse?

Begrunnelse

Under behandlingen av Sivilombudsmannens årsmelding for 2010 ble Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite gjort oppmerksom på at mange hadde henvendt seg til Sivilombudsmannen på grunn av strenge dokumentasjonskrav for fritak for kildeskatt som mange fant umulig å etterkomme.
På denne bakgrunn står det i innstillingen:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at mange pensjonister bosatt i utlandet, særlig på Kypros og i Thailand, har henvendt seg til ombudsmannen med hensyn til kildeskatten som ble innført fra og med inntektsåret 2010. Det er særlig tidsbruken ved behandling av fritak for kildeskatt, strenge dokumentasjonskrav for å få fritak, samt at mange mener at norske myndigheter har feil forståelse av skatteavtalene mellom Norge og disse landene, som tas opp. Flertallet slutter seg til ombudsmannens kommentar om at det ikke er hans oppgave å uttale seg om en lovlig vedtatt lov virker rimelig eller ikke, men kontrollere om forvaltningens virksomhet er i overensstemmelse med gjeldene rett.
Flertallet ser positivt på at skatteetaten har fulgt opp henvendelsene fra ombudsmannen på en god måte med hensyn til sen tilbakebetaling av for mye trukket kildeskatt.
Flertallet vil imidlertid vise til at mange av henvendelsene gjelder strenge dokumentasjonskrav for fritak for kildeskatt som mange finner umulig å etterkomme. Dette ble også påpekt av Sivilombudsmannen under presentasjonen av årsmeldingen. Mange risikerer som følge av dette å skatte både til Norge og til landet de er bosatt i. Flertallet vil på denne bakgrunn ta til orde for en vurdering av dokumentasjonskravene samt praktiseringen av disse, for å sikre en mindre byråkratisk behandling og unngå urimelige dokumentasjonskrav."

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg viser til brev av 30. august d.å. fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal. Jeg viser også til mitt svarbrev av 10. mai 2011 om samme sak.
En person som påberoper seg skattefritak i medhold av en skatteavtale, må kunne dokumentere at vedkommende faktisk er omfattet av den avtalen som påberopes. Slik dokumentasjon er helt nødvendig dersom en skal sikre at skatteavtalen anvendes etter sitt formål, nemlig å unngå både dobbel beskatning og dobbel ikke-beskatning. Dokumentasjonskravene i forbindelse med den norske ligningen er tilpasset de betingelser som gjelder overfor de ulike land som Norge har skatteavtale med. Det medfører at kravene til dokumentasjon vil kunne variere fra land til land.
I de fleste tilfeller hvor det etter skatteavtalen er nødvendig å godtgjøre at man fyller skatteavtalens vilkår for å få et skattefritak i Norge, er det normalt dokumentasjon på at man er skattemessig bosatt i oppholdslandet som kreves. Det innebærer at skattyteren må levere en såkalt bostedsbekreftelse (Certificate of Residence) utstedt av skattemyndighetene i oppholdslandet, for å kunne innrømmes dette skattefritaket.
Bostedsbekreftelser er som regel standardiserte og utstedes helt rutinemessig. De er normalt ikke vanskelig å fremskaffe dersom skattyteren faktisk oppfyller de nødvendige betingelsene. Forutsetningen for at en bostedsbekreftelse er enkel å framskaffe, er imidlertid at skattyteren har opptrådt korrekt i forhold til skattemyndighetene i oppholdslandet.
Jeg kan opplyse om at Norge tilskrev samtlige av sine skatteavtalepartnere i forbindelse med innføringen av kildeskatten på pensjon. I dette brevet ble landene bedt om å redegjøre for hvordan en pensjonist bosatt der kunne dokumentere sitt skatteavtalebosted. Alle de landene som svarte, viste til at de utstedte bostedsbekreftelser og hadde gode og enkle rutiner for utstedelsen av dem.
Det har også vært avholdt møter mellom norske og andre lands skattemyndigheter om hvilke rutiner som følges ved utstedelsen av bostedsbekreftelser i disse landene. Slike møter har som resultat at norske skattemyndigheter i forhold til disse landene kan gå ut med mer presis informasjon til pensjonistene om hvordan de kan fremskaffe en bostedsbekreftelse i sitt oppholdsland.
Uansett hvilket land en pensjonist er bosatt i, vil vedkommende etter dette landets interne regler normalt være skattepliktig der både for pensjon som mottas fra Norge og alle sine øvrige inntekter uansett hvor disse er opptjent (globalskatteplikt). I de fleste land innebærer derfor en korrekt opptreden at vedkommende har levert selvangivelse i oppholdslandet med opplysninger om alle sine inntekter, herunder pensjonen fra Norge, og betalt sin utlignede skatt.
Formålet med skatteavtaler er å avhjelpe dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelser og ikke å legge til rette for dobbel ikke-beskatning. Dersom man med virkning for kildeskatten skulle lempe på de norske dokumentasjonskravene for en pensjonist som ikke kan framlegge en bostedsbekreftelse, kan resultatet nettopp bli dobbel ikke-beskatning av pensjonen. Et slikt resultat er både utilsiktet og uønsket. Det er også et helt urimelig resultat overfor de pensjonister som på korrekt vis har latt seg beskatte i oppholdslandet og som uten vanskeligheter har framskaffet den nødvendige dokumentasjonen.
Alle land som Norge har skatteavtaler med, utsteder bostedsbekreftelser for sine bosatte personer og selskaper og krever samtidig slik dokumentasjon av personer og selskaper bosatt i andre land. I så måte er de norske dokumentasjonskravene med hensyn til bostedsbekreftelser helt i tråd med vanlig internasjonal praksis.
De norske kravene om bostedsbekreftelse er dessuten minimumskrav. Det er vanskelig å tenke seg hvordan det skulle være mulig å dokumentere bosted i oppholdslandet med dokumentasjon som er enten mindre omfattende eller lettere tilgjengelig enn en bostedsbekreftelse.
Flere av de skatteavtalene som inneholder regler om beskatning av pensjon som utløser dokumentasjonskrav i Norge, er av noe eldre dato. Fra norsk side foregår det et aktivt arbeid med å reforhandle eldre skatteavtaler. Slike forhandlinger må forventes å medføre at Norge som kildestat i økende grad vil få eneretten eller den primære beskatningsretten til pensjon som utbetales fra Norge til personer som er bosatt i det andre avtalelandet. Dokumentasjonskravene faller helt bort når Norge har eneretten eller den primære beskatningsretten til å skattlegge pensjon i medhold av en skatteavtale. På sikt vil det derfor bli stadig flere skatteavtaler som gir Norge beskatningsretten til pensjon og dermed færre skatteavtaler hvor det vil være nødvendig for pensjonister som mottar pensjon fra Norge å dokumentere bosted i det andre landet for å bli fritatt for den skatteplikten som følger av skatteavtalen.
Avslutningsvis vil jeg også nevne at de norske dokumentasjonskravene og de administrative rutinene knyttet til fritak for kildeskatt på pensjon i Norge, har vært tatt opp med EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Klageren hevdet at de krav og rutiner som norske skattemyndigheter følger på dette området, er svært kompliserte og byrdefulle og at de således er i strid med de fire friheter i EØS-avtalen. ESA har imidlertid avvist denne klagen under henvisning til at selv om de norske administrative kravene som må oppfylles for å få skattefritak i Norge i noen tilfeller kan være byrdefulle, så er de ikke av en slik art at de er i strid med EØS-avtalens prinsipper.
På bakgrunn av det av det foranstående kan jeg ikke se at det er grunn til å lempe på dokumentasjonskravene for skattytere som hevder at de ikke kan framskaffe den nødvendige dokumentasjon.