Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1850 (2010-2011)
Innlevert: 30.08.2011
Sendt: 31.08.2011
Besvart: 06.09.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Russland vurderer å heve atomubåten k-159 fra havbunnen i Barentshavet. Ubåten ligger midt i oppvekstområde for felles norskrussisk torskebestand. Det ligger også andre havarerte russiske ubåter med radioaktivt matriale ombord i russiske havområder og også utenfor Bjørnøya. Ved heving eller tildekking av ubåtene vil det være fare for radioaktiv forurensing både på kort og lang sikt.
På hvilken måte vil statsråden ivareta norske interesser for å unngå radioaktiv forurensing?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det er en rekke kilder i våre nordlige havområder som kan bidra til radioaktiv forurensning på kort eller lengre sikt. Dette skyldes bl.a. dumping av radioaktivt avfall, en aktivitet som ble utført av tidligere Sovjetunionen, i tillegg til ulykker med russiske atomubåter. Forøvrig viser jeg til mitt skriftlige svar av 20. august 2008 til representanten Øyvind Korsberg om samme sak.

Det er tre russiske atomubåter på havets bunn i våre nærområder, alle med brukt kjernebrensel ombord. I tillegg til K-159 som sank på 250 meters dyp i 2003 ytterst i Murmanskfjorden er det snakk om K-27, som ble dumpet på 30 meters dyp på østsiden av Novaja Zemlja, og Komsomolets som ligger på 1685 meters dyp ved Bjørnøya.

Da det ble kjent at Sovjetunionen hadde dumpet radioaktivt materiale i nordlige havområder ble det på norsk initiativ satt i gang et nært samarbeid med russiske myndigheter for å kartlegge mulig forurensning og undersøke objektene nærmere. Gjennom det norsk russiske atomsikkerhetssamarbeidet er det gjennom flere år etablert et nært samarbeid mellom norske og russiske myndigheter om overvåkning av radioaktiv forurensning i nordlige havområder. I perioden 1992-1994 ble det gjennomført tre tokt til dumpesteder for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall ved Novaya Zemlja. Konklusjonene fra den gang var at det var lave nivåer av forurensning i umiddelbar nærhet til noen av objektene, men at det ville være nødvendig med en overvåkning av disse dumpestedene.

Jeg er glad for å kunne meddele at det de senere årene igjen har blitt mer fokus på de dumpede objektene. Utenriksdepartementet og Statens strålvern arrangerte i februar i år en stor internasjonal konferanse i Oslo under IAEA-paraplyen, hvor tema var miljøforurensning fra dumpede objekter i nord. Dersom man går inn for å heve noen av objektene er det svært viktig å gjøre grundige miljøkonsekvensvurderinger i forkant for å redusere risikoen for utslipp i tiltaksfasen. Det norske initiativet har ført til at norske og russiske myndigheter nå forbereder et felles tokt til østsiden av Novaja Zemlja for å studere forurensningssituasjonen. Toktet vil bli gjennomført i 2012.

På russisk side er det etablert en interdepartemental arbeidsgruppe for å studere de dumpede objektene på havbunnen med tanke på eventuell fremtidig heving. Denne arbeidsgruppen ledes av Naturressursministeriet. På møtet i Oslo i februar orienterte russiske myndigheter om at ubåtene K-27 og K-159 vil få hovedprioritet. I vår dialog med russiske myndigheter har vi bedt om å bli holdt orientert om miljøkonsekvensene ved denne situasjonen. Russiske myndigheter har opplyst at det ikke er målt utslipp av radioaktive stoffer fra vrakene. I tillegg er det opplyst at det så langt ikke er tatt noen endelig avgjørelse om heving fra russisk side.