Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1870 (2010-2011)
Innlevert: 02.09.2011
Sendt: 06.09.2011
Besvart: 09.09.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Den norske maksimalfartsgrensen på 100 km/t er den laveste i hele Europa. I resten av Europa er fartsgrensene på de beste veiene oftest 120 eller 130 km/t. De beste norske motorveiene tåler høyere fart, men det er dessverre bare en liten andel av motorveinettet som har god nok standard.
Vil statsråden vurdere en regel om at nye motorveistrekninger på riksveinettet skal bygges på en slik måte at fartsgrensen er 120 km/t istedenfor 100 km/t?

Begrunnelse

Norge har ikke bare Europas laveste maksimalfartsgrense. Norge har dessuten Europas tregeste biltrafikk mellom storbyene, etter at Albania som det siste landet passerte oss i 2010. Det er et enormt behov for å bygge et motorveinett mellom de største byene i landet slik andre land allerede har gjort, for eksempel sammenhengende motorvei på E18/E39 Ørje-Oslo-Kristiansand-Stavanger og E6 Oslo-Trondheim-Steinkjer. Det er ingen grunn til at et fremtidig norsk motorveinett skal være dårligere enn motorveinettet i andre europeiske land. Det er derfor helt naturlig at nye motorveistrekninger bygges for å tåle en fart på 120 km/t. I tillegg til at man kommer raskere frem, fører bygging av nye motorveier dessuten til en dramatisk reduksjon av antall drepte og hardt skadde i trafikken.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Fartsgrensen på motorveger i Norge er i dag normalt 100 km/t. Fartsgrensen er en avveining mellom flere forhold. Høyere fart fører til flere og mer alvorlige ulykker, og høyere klimautslipp. Stivere linjeføring gir mer omfattende miljøinngrep og arealbruk. Dette må veies mot kortere reisetid. Når fartsgrensene fastlegges tar man også hensyn til håndheving og kontrollbehov og om fartsgrensen oppfattes som rimelig av trafikantene.
Når nye motorveger prosjekteres ligger 120 km/t inne i formlene. Dette betyr ikke automatisk at disse vegene tåler 120 km/t. Dimensjoneringsgrunnlaget inneholder en nødvendig sikkerhetsmargin i forhold til fartsgrensen. Å heve standarden på motorvegene i vegnormalene er for tiden ikke en prioritert oppgave. Spørsmålet er ikke om motorvegene tåler 120, spørsmålet er om trafikantene gjør det, når noe går galt.
Ut fra en samlet vurdering, hvor trafikksikkerhet, forurensing og arealbruk vektlegges høyt, vil jeg derfor ikke foreslå å heve fartsgrensen på nye motorveger.