Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1873 (2010-2011)
Innlevert: 05.09.2011
Sendt: 06.09.2011
Besvart: 12.09.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Det pågår for tiden en dragkamp om mulig innføring av en global beskatning av finanstransaksjoner som kan bli en viktig finansieringskilde for bekjempelse av fattigdom og smittsomme sykdommer.
Hvordan arbeider regjeringen med dette spørsmålet?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Norge står sentralt i arbeidet med å utvikle nye finansieringsmekanismer til inntekt for globale fellesgoder, utvikling og klima. Mekanismer som C02-avgift og opplåning i kapitalmarkeder med sikkerhet i statlig garanti har over år skaffet betydelige inntekter til bekjempelsen av smittsomme sykdommer gjennom UNITAID, International Finance Facility for Immunization (IFFIm), Global Alliance for Vaccines and Immunizaiions (GAVI), Advance Market Commitments (AMC) og Global Fund to fight AIDS, Tuberculosis and Malaria (GFATM).

Diskusjonen om andre innovative finansieringsformer har i den senere tid blitt intensivert blant annet gjennom Leading Group on Innovative Financing for Development (LG). En internasjonal ekspertgruppe nedsatt av 12 land inkludert Norge, presenterte i juli 2010 en rapport på ulike former for skatt- og avgiftslegging av finanssektoren. Konklusjonen her er at en internasjonal avgift på valutatransaksjoner er det mest hensiktsmessige. Innføring av en avgift på 0,005 % på valutatransaksjoner kan gi 30-40 milliarder dollar årlig til globale fellesgoder.

Regjeringen jobber i FN-sammenheng, gjennom LG og bilateralt for å få oppslutning om en valutaavgift. En forutsetning for innføring er at det er bred internasjonal støtte til tiltaket. Når det gjelder inntektene fra en slik avgift, er Regjeringens holdning at disse bør gå til globale fellesgoder, utvikling og klima. Det er ikke tatt særskilt stilling til hvilke spesifikke formål innen utvikling og fattigdomsbekjempelse inntektene bør kanaliseres til.

Bakteppet for diskusjonen som nå særlig foregår i EU, er finanskrise og sviktende statlige inntekter. En finanstransaksjonsavgift sees særlig i sammenheng med om inntektene kan bidra til å finansiere EU og medlemslands innenlandske budsjetter. Regjeringen følger utviklingen tett. Statssekretær Fiskaa deltar denne uken på en konferanse i Paris om finanstransaksjonsavgift til inntekt for utvikling arrangert av den britiske organisasjonen Stamp Out Poverty. Senere i år vil hun få anledning til å diskutere temaet med EU-parlamentets utviklingskomité. EU-parlamentet har tidligere uttalt seg positivt til en slik avgift. Også Nordisk Råd har uttalt seg positivt til en avgift på finanstransaksjoner.