Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1891 (2010-2011)
Innlevert: 07.09.2011
Sendt: 08.09.2011
Besvart: 15.09.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Barn som har vært offer for menneskehandel, kan ha blitt frarøvet sin identitet og har vanskeligheter med å oppklare sin identitet ovenfor norske myndigheter. De får dermed avslag på søknad om norsk statsborgerskap. Noe som fører til at de ikke har rettigheter og få muligheter til en ny start.
Hvordan vil statsråden håndtere denne utfordringen?

Begrunnelse

I Stavanger Aftenblad kan vi 31.08.2011 lese om unge mennesker som er offer for menneskehandel og har blitt tatt vare på av barnevernet i Norge de siste seks årene. Selv om de er godt integrerte i det norske samfunnet og både politi og barnevern har trodd deres historie og beskyttet dem mot bakmenn. Opplever de at utlendingsmyndighetene selv etter så lang tid gir dem få muligheter til å leve et liv i Norge med rettigheter. Statsborgerskap er et viktig håndslag til mennesker som har fått beskyttelse i Norge.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Stortingsrepresentant Bekkevold har i begrunnelsen for sitt spørsmål vist til en sak i Stavanger Aftenblad 31. august 2011. Unge mennesker som hadde vært ofre for menneskehandel, og blitt tatt vare på av barnevernet i Norge, fikk avslag på norsk statsborgerskap med grunnlag i identitetsvilkåret.
Identitetsvilkåret i statsborgerloven innebærer at søkeren må ha dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet når forvaltningen treffer vedtak om innvilgelse av norsk statsborgerskap.
Ifølge statsborgerforskriften vil kravet til dokumentert identitet som hovedregel anses oppfylt dersom søkeren fremlegger et originalt, gyldig pass. Hovedregelen er at det må være åpenbart at det fremlagte passet viser søkerens rette identitet. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen dersom det er umulig for søkeren å fremskaffe originalt, gyldig pass eller dersom søkerens sikkerhet tilsier det. Identiteten kan da anses for klarlagt etter en konkret vurdering, dersom det foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt for at den opplyste identiteten er den riktige.
I 2010 fikk 1733 søkere avslag på statsborgerskap som følge av identitetstvil, ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet. Det er ulike grunner til at søkere ikke oppfyller identitetskravet. For mange søkere er årsaken at de har oppgitt ulike identiteter til myndigheter i forskjellige land før de har kommet til Norge. Det har dermed oppstått tvil om hva som er søkerens riktige identitet. For å oppklare denne tvilen krever norske myndigheter identitetsdokumenter fra søkernes hjemland. Slike dokumenter kan være vanskelige å skaffe. Dokumenter fra noen land har dessuten ikke tilstrekkelig notoritet. Dersom det først har oppstått tvil rundt en søkers identitet, kan det derfor være vanskelig å klargjøre identiteten.
Identitetsvilkåret i statsborgerloven gjelder på samme måte for barn som for voksne. Barns identitet utledes imidlertid av foreldrenes identitet. Praksis er i dag at den tvilen som hefter ved foreldrenes identitet også omfatter barna.
Departementet sendte forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften på høring 25. juni 2009. Forslagene gikk blant annet ut på å senke beviskravet for identitetsfastsettelsen etter lang botid i Norge. Det ble foreslått at barn som er født i Norge og registrert i folkeregisteret, skal anses for å oppfylle identitetsvilkåret. Det ble videre foreslått at barn som er født i utlandet skal anses for å ha klarlagt sin identitet dersom de har vært registrert i folkeregisteret i 5 år og det ikke har oppstått nye forhold som gir grunn til tvil. Det ble også bedt om høringsinstansenes innspill på om det bør innføres en særregel knyttet til identitetsvilkåret i statsborgerloven for personer over 18 år.
Saken er under behandling i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.