Skriftlig spørsmål fra Ine M. Eriksen Søreide (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1894 (2010-2011)
Innlevert: 08.09.2011
Sendt: 08.09.2011
Besvart: 13.09.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Spørsmål

Ine M. Eriksen Søreide (H): Hvordan vurderer utenriksministeren menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka i lys av Amnesty Internationals nye rapport om det pågående arbeidet til "Lessons Learnt and Reconciliation Commission (LLRC)", og hvordan vil Norge følge opp de opplysningene som fremkommer i rapporten som medlem av FNs Menneskerettighetsråd (UNHRC)?

Begrunnelse

FNs Menneskerettighetsråd (UNHRC) møtes i Genève neste uke. Situasjonen på Sri Lanka i etterkant av den væpnede konflikten mellom regjeringen og tamilene og vedvarende påstander om gjentatte grove brudd på sivilbefolkningens menneskerettigheter forventes diskutert på møtet. Samtidig har Amnesty International denne uken offentliggjort en omfattende rapport, hvor regjeringens pågående arbeid gjennom den såkalte Lessons Learnt and Reconciliation Commission (LLRC) utsettes for sterk kritikk.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Etter at den 30 år lange krigen på Sri Lanka ble avsluttet i 2009 er den generelle situasjonen i landet sterkt forbedret. Det er slutt på krigshandlinger og terrorangrep. Den akutte humanitære krisen er over, det pågår omfattende gjenoppbygging og det store flertallet av internt fordrevne er ute av flyktningleirene. Det er avholdt lokalvalg også i de nordlige delene av Sri Lanka. Av de opprinnelige 11 000 internerte LTTE-kadrene er nå omlag 8000 løslatt, resten er igjen i såkalte rehabiliteringssentre.

Den generelle situasjonen for sivilbefolkningen er også betydelig forbedret. I august opphevet regjeringen unntakslovgivningen. Dette kom etter krav fra mange i og utenfor Sri Lanka, inkludert Norge. Jeg understreker denne positive utviklingen fordi jeg mener det er viktig å signalisere til Sri Lankas regjering både at vi følger situasjonen nøye, og at vi anerkjenner de positive steg som er tatt siden krigens slutt i 2009.

Samtidig er det langt igjen til Sri Lanka innfrir de høye forventningene vi har til landet, ikke bare med hensyn til menneskerettighetene, men også hva angår politisk løsning og forsoning. Landets president og regjering har et solid flertall bak seg i parlamentet. Denne posisjonen av styrke gir landets ledelse en unik mulighet til å følge opp seieren i krigen med konkrete, politiske initiativ som adresserer årsakene til den langvarige konflikten. Det internasjonale samfunn og Norge har uttrykt klare forventninger til landets regjering om at de må gripe denne historiske anledningen til å lansere en politisk løsning som er akseptabel også for minoritetene. En slik løsning vil være sentral for framtidig stabilitet og forsoning og for å hindre videre diskriminering av minoritetsgruppene.

Det er positivt at regjeringen på Sri Lanka har innledet samtaler med det tamilske politiske partiet Tamil National Alliance (TNA), det største minoritetspartiet i opposisjon. Vi følger disse samtalene nøye. Det synes å ha vært liten framgang i samtalene så langt. Det internasjonale samfunn forventer at Sri Lankas regjering nå tar et troverdig initiativ til en politisk prosess og en løsning som kan forhindre at landet pånytt trekkes inn i krig og terrorisme.

På MR-siden må vi dessverre konstatere at den frie og offentlige debatten på Sri Lanka i liten grad har fått bedre kår, selv to år etter krigens slutt. Også i 2011 var journalister utsatt for angrep og redaksjoner praktiserer selvsensur. Dette er skuffende. Et fungerende demokrati trenger frie medier, og terrorisme må bekjempes med full ytrings- og pressefrihet. Dette vil vi selvsagt fortsette å ta opp i våre samtaler med Sri Lanka.

Krigen på Sri Lanka var grusom, og spesielt den siste fasen. Norge støttet anbefalingen fra FNs generalsekretær om etablering av et ekspertpanel for å gi råd om videre håndtering av krigens siste fase. Vi var positive til at rapporten ble offentliggjort. Den informasjonen som kommer frem i rapporten om mulige brudd på humanitærretten og menneskerettighetene er så alvorlig at den må følges grundig opp. En uavhengig etterforsking og straffeforfølging er viktig for en god forsoningsprosess på Sri Lanka.

Sri Lanka har ikke tiltrådt Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det er således i henhold til folkeretten først og fremst Sri Lanka selv som må etterforske påstandene om folkerettstridige handlinger i krigens siste fase. Norge har sterkt oppfordret Sri Lanka til å forestå en slik troverdig oppfølging.

Som jeg nevnte i mitt innlegg i interpellasjonsdebatten om Sri Lanka i Stortinget i mai, så har Sri Lankas president utnevnt en egen erfarings- og forsoningskommisjon (LLRC) som skal legge fram sin sluttrapport i november. Det er denne kommisjonens arbeid som nå kritiseres av Amnesty.

Det er hevet over tvil at kommisjonens mandat og virkemåte ikke tilfredsstiller internasjonale standarder for en uavhengig og effektiv mekanisme for etterforskning av påstander om folkerettstridige handlinger. Samtidig er kommisjonens rapport verken ferdigstilt eller publisert. Vi må nå la kommisjonen få fullføre arbeidet sitt. Vi skal vurdere grundig rapporten og dens anbefalinger når denne foreligger. Fra norsk side har vi imidlertid oppfordret til en åpen og ærlig nasjonal prosess, som setter ofrenes behov i sentrum.

Vi har også klare forventninger til at Sri Lankas regjering når rapporten er avlevert følger opp på en måte som tilfredsstiller internasjonale standarder. Vi lever i en tid hvor denne type saker ikke lenger forsvinner av seg selv.

Vi er gjort kjent med at Sri Lanka vil sende en høynivådelegasjon til Menneskerettighetsrådets sesjon i september. Norge vil selvsagt ta opp MR-situasjoner i enkeltland, inkludert i Sri Lanka. Vi vil gi anerkjennelse for den positive utviklingen som har funnet sted, samtidig som vi vil gjenta våre klare krav og forventninger om at regjeringen på Sri Lanka følger opp FN-panelets anbefalinger.