Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1895 (2010-2011)
Innlevert: 09.09.2011
Sendt: 09.09.2011
Besvart: 23.09.2011 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): På hvilken måte vil statsråden bidra til at PST styrkes i kampen mot voldelige utslag av homofobi og kvinneforakt i høyreekstreme miljøer, så vel som overfor mennesker med en annen kulturell bakgrunn?

Begrunnelse

For ett år siden oppnevnte generalsekretæren i Europarådet, Torbjørn Jagland, en gruppe som skulle analysere hvorfor rasisme og fremmedhat sprer seg over hele Europa. Gruppen ble ledet av Tysklands tidligere utenriksminister, Joscha Fischer, og presenterte sin rapport i mai. De fleste regjeringer tok fra første stund rapporten alvorlig og behandles nå i de fleste europeiske hovedsteder. I Norge har det derimot ikke vært spesielt stor oppmerksomhet knyttet til denne. Det er trist, all den tid denne rapporten analyserer hat mot minoriteter i et bredt perspektiv og ser ting i en sammenheng. I etterkant av 22. juli har nå PST inngått et tettere samarbeid med Antirasistisk senter. Det er positivt, da ting kan tyde på at PST har hatt et noe for ensidig fokus mot islamisme. Det nærmere samarbeidet med Antirasistisk senter kan tyde på at PST nå erkjenner dette. Samtidig tyder mye på at PST ikke har hatt god nok oversikt og kunnskap om alle de ulike variantene av høyreekstremisme. Jeg har i flere sammenhenger fått inntrykk av at man ikke klart nok ser fellestrekkene som ulike motstandere av likestilling, rettigheter for homofile og det flerkulturelle samfunn har. Dette kan ha preget PSTs linje og truselvurderinger. Det nærmere samarbeidet med Antirasistisk senter kan tyde på at PST nå erkjenner dette. Samtidig frykter jeg at PST med dette isolerer og reduserer arbeidet til å handle om hat mot folk med annen kulturell bakgrunn, mens høyreekstreme miljøers hat mot likestilling og homofiles rettigheter blir sett på som noe "annet" og mindre alvorlig.
Det kan også stilles spørsmål ved om Kripos arbeid mot det såkalte 1 %-miljøet i motorsykkelmiljøet i god nok grad er koordinert knyttet til PSTs arbeid, all den tid disse miljøene står for delvis korresponderende holdninger knyttet til likestilling og homofile.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil innledningsvis vise til at både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og det ordinære politiet er sentrale aktører i arbeidet for å sikre befolkningens trygghet, herunder bekjempelse av terror. Forebygging av terrorisme innebærer også en forebygging av radikalisering, fordi radikaliseringen i ytterste konsekvens kan føre til at mennesker blir terrorister.

PST er vesentlig styrket både budsjett- og bemanningsmessig i de senere år for å kunne håndtere mer komplekse saksforhold. Det kan her nevnes at bevilgningen til tjenesten er siden regjeringen tiltrådte i 2005 økt med 61 prosent, fra 240 millioner kroner til 386 millioner kroner i 2011. PST ble så sent som i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011 styrket med 5,3 mill. kroner til åtte stillinger og investeringer i kjøretøy. Jeg har en tett dialog med PST når det gjelder tjenestens rammebetingelser og oppgaveløsning.

PST forebygger rekruttering til voldelig ekstremisme både i forhold til høyre- og venstreekstreme miljøer samt ekstrem voldelig islamisme. Dette skjer dels gjennom tjenestens egne aktiviteter og dels gjennom samarbeid med andre myndigheter nasjonalt og internasjonalt. En viktig del av forebyggingsarbeidet er den dialog PST har med lokalt politi i den hensikt å øke bevisstheten rundt problemstillingen samt øke politiets kompetanse på fagfeltet.

Utover PSTs arbeid, vil jeg spesielt nevne at det gjennom de senere år vært arbeidet med å styrke bevisstheten og kunnskapen om hatkriminalitet i norsk politi, dvs. kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet.

Viktig i denne sammenheng er innføringen høsten 2006 av en egen registrering i politiets straffesaksregister av anmeldelser der det foreligger et motiv knyttet til hat og fordommer. Offerets subjektive oppfatning av motivet for den kriminelle handlingen er avgjørende for denne kodingen. Politidirektoratet utarbeider statistikk over utviklingen i antall anmeldelser med et hatkriminelt motiv. Det arbeides videre med ytterligere å bedre kvaliteten på og kunnskapen om denne registreringsordningen.

Politidirektoratets Plan for mangfold i politi- og lensmannsetaten (2008-2013) er et hovedtiltak for å bekjempe diskriminering. Planen inneholder blant annet tiltak for å integrere mangfoldsperspektivet i all opplæring på Politihøgskolen og generelt styrke bevisstheten og kunnskapen om mangfold og minoriteter for ansatte i politi- og lensmannsetaten.

Avslutningsvis vil jeg nevne at Justis- og politidepartementet har gitt støtte til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) til prosjektet Rosa kompetanse justis, som gjennomføres i samarbeid med Oslo politidistrikt. Prosjektet har et todelt mål: 1) å øke politiets kompetanse om hatkriminalitet rettet mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), og 2) å oppfordre LHBT-befolkningen til å anmelde hatkriminalitet. Prosjektet gjennomføres ved at LLH gir opplæring til ansatte i politidistriktet, i første omgang de ansatte i kriminalvakten. I tillegg lanserer de en informasjonskampanje rettet mot LHBT-personer for å få flere til å anmelde hatkriminalitet.