Skriftlig spørsmål fra Michael Tetzschner (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1899 (2010-2011)
Innlevert: 09.09.2011
Sendt: 09.09.2011
Besvart: 21.09.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Michael Tetzschner (H)

Spørsmål

Michael Tetzschner (H): Hva vil statsråden foreta seg for å rette opp de bakenforliggende årsakene og uholdbare tilstandene som er grunnlaget for den uro Oslos befolkning nå føler overfor Helse Sør-Øst?

Begrunnelse

I flere oppslag den siste tiden er omtalt en rapport angående Helse Sør-Øst som viser at sykehusene i Osloområdet ikke har kontroll på at pasientene får den hjelpen de skal ha i tide. Det omtales også lovbrudd, rot og papirer på avveie. Særlig er det alvorlig at pasienter ikke kalles inn til kontroll. Pasienter som ikke får informasjon forholder seg passive fordi de tror de er i et behandlingsforløp. Det er sterkt urovekkende når leder av statens eget helsetilsyn uttaler: "Slik svikt kan folk dø av". Overskridelse i milliardklassen, avsløringer om dårlig arbeidsmiljø og usikkerhet om konsekvenser av kutt i pasienttilbud utfyller et bilde av en organisasjon i store problemer.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Regjeringen har satt økt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. I tråd med dette gjør vi flere undersøkelser i sykehusene for å avdekke feil og mangler. Jeg ønsker åpenhet om arbeidet som gjøres med å styrke kvalitet og pasientsikkerhet. Det betyr ikke at det er mindre trygt å være pasient i dag enn tidligere, heller tvert i mot. Helsevesenet skal hele tiden være opptatt av forbedring. Jeg er tilfreds med at Helse Sør-Øst RHF har tatt initiativ til å gjennomføre revisjoner av det pasientadministrative arbeidet ved samtlige av helseforetakene i regionen. På denne måten får de frem feil og mangler, som er et helt nødvendig grunnlag for å sette i verk korrigeringer og tiltak. Det som disse revisjonene har avdekket er dessverre ikke en ny situasjon. De viser blant annet feil bruk av IKT-systemer i det pasientadministrative arbeidet. Dette arbeidet foregikk tidligere manuelt, og det er ikke grunn til å tro at antall feil da var færre. Ved at sykehusene nå bruker IKT-systemer, er det er lettere å avdekke feil og mangler.

Rapportene som representanten viser til, gjelder Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Vestfold HF og Sørlandet sykehus HF. Jeg er kjent med at forbedringsarbeidet er i gang i Helse Sør-Øst, men at det kommer til å ta tid. Jeg vil forsikre meg om at også de andre regionene tar lærdom og henter kunnskap fra de funnene som er gjort og de tiltakene som Helse Sør-Øst RHF nå iverksetter.

Jeg har tatt flere grep for å sikre at svikt i det pasientadministrative arbeidet følges opp, og at slik svikt forebygges. Jeg har organisert arbeidet som et eget prosjekt i departementet. De regionale helseforetakene er i brev av 23. juni 2011 bedt om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt og planlagt iverksatt, både på helseforetaksnivå og regionalt helseforetaksnivå, for å avdekke og forebygge svikt i det pasientadministrative arbeidet. Videre har jeg bedt om deres innspill på hvilke tiltak de mener bør iverksettes på nasjonalt nivå. Deres tilbakemeldinger gjennomgås nå i departementet. Jeg har også bedt om et møte med tilsynet for å få en nærmere redegjørelse for tilsynets vurdering av påpekt svikt ved de pasientadministrative systemene, og da særlig der tilsynet ser at det bør iversettes tiltak på nasjonalt nivå.

Statens helsetilsyn og de interne revisjonene har blant annet avdekket at svikten flere steder skyldes mangelfull opplæring av helsepersonell i interne rutiner og pasientadministrative systemer. Et viktig tiltak for å sikre at helsepersonell får nødvendig opplæring og informasjon om IKT-systemene som brukes i det pasientadministrative arbeidet, er at departementet nylig (24.06. 2011) har fastsatt en forskrift (helseinformasjonssikkerhetsforskriften) hvor det stilles krav om at alle som gis tilgang til helseopplysninger får opplæring og informasjon om bruken av systemet. Jeg har også tatt initiativ til et møte med de ulike leverandørene av pasientadministrative systemer der også helseforetakene og brukere av systemene er invitert. Formålet med møtet er at de i fellesskap skal diskutere videreutvikling av systemene.

Representanten viser avslutningsvis til ”kutt i pasienttilbudet” til Oslos befolkning. Jeg antar at representanten med dette sikter til at Oslo universitetssykehus HF (OUS) har fått reduserte budsjettrammer. Lokalsykehusansvaret for 160 000 innbyggere (Alna bydel og Follo-kommunene) ble overført fra OUS til Akershus Universitetssykehus HF(Ahus) fra 2011. Når pasientgrunnlaget flyttes fra et sykehus til et annet må også ressursene for å dekke behovet for flere ansatte og økte kostnader følge med. Dette er årsaken til at OUS har fått reduserte budsjettrammer og må redusere antallet ansatte, mens Ahus har fått økte budsjettrammer og må øke antallet ansatte. Pasientene skal samlet sett ha det samme tilbudet som før, bare med en annen fordeling mellom sykehusene.

OUS har foreløpig ikke lyktes i å gjøre de nødvendige tilpasninger i driften. Hittil i år (pr juli) har OUS et merforbruk på om lag 630 mill. kroner, dvs. 420 mill. kroner mer enn budsjettert. En viktig årsak er at de foreløpig ikke har lyktes i å redusere bemanningen som forutsatt og planlagt. Dette er bekymringsfullt, ikke bare i forhold til budsjettet, men også fordi Oslo-området på denne måten får et for høyt antall helsepersonell i forhold til de oppgavene som skal løses. Dette går på bekostning av resten av regionen og landet, og er i strid med det som var forutsetningen da Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble slått sammen. OUS arbeider nå for å gjennomføre tilpasninger i bemanningen. Dette skal skje gjennom de neste to årene i dialog med de ansattes organisasjoner.

Befolkningen i Oslo og resten av landet skal føle seg trygge på at de får et trygt behandlingstilbud i sykehusene. Hovedstadsområdet har den største tettheten av sykehus og helsepersonell i landet, og noe av landets beste fagkompetanse. Sykehusene her og i resten av landet gjør et viktig arbeid for å styrke pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingen, at feil avdekkes betyr at vi kan forbedre oss og bli enda bedre og at vi får en tryggere helsetjeneste.