Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1907 (2010-2011)
Innlevert: 09.09.2011
Sendt: 12.09.2011
Besvart: 15.09.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): God kommunikasjon er det viktigste kjennetegnet på en god taxisjåfør. Derfor er det like viktig at en taxisjåfør behersker norsk språk og kjenner norsk kultur, som de tekniske kjøreferdighetene. Dette gjelder ikke minst i forhold til eldre kunder med spesielle behov og andre grupper som er helt avhengig av taxi til daglige gjøremål.
Vil statsråden åpne for lovpålagte minstekrav til språk- og kulturforståelse for taxisjåfører?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: For å kunne bli fører av drosje er det etter gjeldende yrkestransportlov et krav at man har kjøreseddel, som blir utstedt av politiet. I tillegg til krav om helse er det i yrkestransportloven § 37 c fastsatt følgende krav for å kunne få kjøreseddel:

Den som skal få kjøresetel, må være fylt 20 år og ha slik vandel at politiet ikkje finn vedkomande uskikka til å virke som førar av slik motorvogn som nemnt i § 37 a.

Politimeisteren eller den han gir myndigheit kan bestemme at det for å få kjøresetel for drosje skal krevjast avlagt prøve som viser tilstrekkeleg kjennskap til løyvedistriktet. Er slik vedtak sett i verk, gjeld ikkje kjøresetel frå anna politidistrikt utan påteikning frå politiet om at vedkommande har stått til kjentmannsprøven."

Krav om kjøreseddel gjelder for all løyvepliktig persontransport, og har som det fremgår ovenfor, som formål å sikre at brukerne av offentlig tilgjengelig transport kan ha tillit til at fører av transportmidlet ikke har en slik vandelsmessig forhistorie at kundene skal føle seg utrygge. For drosjer er det, i alle fall i bystrøk, regelen at man i tillegg må gjennomføre en kjentmannsprøve i løyvedistriktet de skal betjene.

Selv om gjeldende regulering av drosjer medfører at offentlig myndighet bestemmer tilbudet av drosjer gjennom behovsprøving av nye løyver, er løyvehaverne selvstendige næringsdrivende. Som næringsdrivende i et serviceyrke finner jeg det naturlig at løyvehaverne, som arbeidsgiver, selv må sette slike krav ved ansettelse av nye sjåfører som de finner nødvendig for å kunne drive virksomheten på tilfredsstillende måte.

En vesentlig del av drosjenes oppdrag kommer fra offentlige etater, kommuner, fylkeskommuner og helseforetak. Ved offentlig kjøp av tjenester, også innen transport, står det relativt fritt for oppdragsgiver å kunne sette krav til den som skal utføre oppdrag som helt eller delvis betales av det offentlige. Dersom kravene ikke overholdes, vil kontraktene kunne sies opp. Det må således være i næringens egen interesse at oppdragene kan utføres på tilfredsstillende måte.

Gjeldende lovgivning har som formål å bidra til at brukerne av drosje kommer trygt fram til bestemmelsesstedet. Jeg er enig i at evnen til å kunne kommunisere med kundene sine er av betydning, uavhengig av om man har hatt norsk eller annet språk som naturlig morsmål. Det gjelder i alle servicenæringer. Jeg finner det likevel unaturlig at service og imøtekommenhet er noe som skal lovreguleres.

I den grad dette oppleves som problematisk, må det som i andre næringer være arbeidsgivers ansvar å sikre at virksomheten drives på en måte som kundene finner akseptabelt, enten det gjelder privatpersoner eller kontraktskunder.