Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1931 (2010-2011)
Innlevert: 21.09.2011
Sendt: 21.09.2011
Besvart: 26.09.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Undertegnede har blitt kontaktet av en alenemor på 21 år som ikke har fått behandlet sine søknader hos Nav, på stønader hun mener å ha krav på. Selv om hun har fremlagt all relevant dokumentasjon betviler Nav at hun er alenemor, og at hun går på skole. Vedkommende føler seg maktesløs og kriminalisert av Nav.
Mener statsråden at Nav lokalt har foretatt riktig saksbehandling, og kan Nav lokalt behandle og mistenkeliggjøre brukere ved at de ikke vil forholde seg til relevant dokumentasjon?

Begrunnelse

Undertegnede ble kontaktet den 1. september av ei jente på 21 år som har ansvaret for sin 8 måneder gamle sønn. Det ble slutt med barnefaren for 4 måneder siden. Hun flyttet da tilbake til hjemkommunen, men valgte å starte opp på sine studier i Gjøvik. Dette medfører at hun pendler mellom hjemkommunen og Gjøvik kommune. Et bevisst valg hun har tatt, fordi hun har et sterkt og bevist ønske om å kunne fullføre sin utdanning som sykepleierstudent.
Hennes store problem er at Nav ikke tror henne. De betviler hun går på skole, fordi de mener at ingen kan pendle 1,5 time for å bare gå på skole/jobb. De betviler videre at hun er alenemor til tross for at hun har sendt inn alle papirer de har bedt om, og det er: samværsavtale, samlivsbrudderklæring, og meklingsattest. Hun får til svar fra Nav, at dette er papirer som alle kan få tak i. Det samme gjelder papirer som beviser at hun går på skolen.
Vedkommende føler seg svært fortvilet og hjelpeløs over ikke å bli trodd. Det har nå gått snart 2 måneder, uten noen form for resultat, bortsett fra at Nav ikke ønsker å innvilge de stønader hun mener å ha rettmessig krav på.
Hun føler situasjonen er såpass fastlåst, og hvis ikke det skjer en snarlig endring i forhold til hennes søknader, ser hun seg nødt til å avslutte studiene og finne seg en annen jobb for å kunne betale for helt grunnleggende behov for mat og hjem. Dette er en situasjon hun ønsker å unngå i det lengste, da hun har et sterkt ønske om å få gjort ferdig sine studier.
Vedkommende har begrunnet hvorfor hun går på skole i Gjøvik med at hun først og fremst ikke fikk skoleplass i Oslo, og at de bosatte seg i regionen da hun bodde med barnefaren. For over ett år siden da hun søkte skole visste hun ikke at de kom til å gå fra hverandre. Siden barnet ikke har rett på barnehageplass valgte hun å flytte tilbake til hjemkommunen hvor hun har sin familie der som hjelper henne så godt de kan med barnepass når hun trenger det. På Gjøvik har hun ingen som kan hjelpe, og ville ha vært helt alene. Derfor har hun valgt å kjøre den lange strekningen slik at hun kan ha familienettverket rundt seg og barnet. Hun mener det også er til det beste for barnet. Hun er heller ikke lengre borte enn en normalarbeidsdag, dette fordi det ikke er 8 timer undervisning. Det er heller ikke hver dag hun er borte fra barnet.
Disse faktiske forholdene og den relevante dokumentasjonen har Nav vist liten forståelse for.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg har ikke opplysninger som gir grunnlag for å kommentere eller redegjøre for denne saken spesielt og spørsmålet er derfor besvart på generelt grunnlag.

Det hevdes at alenemoren ikke får behandlet sine søknader i Arbeids- og velferdsetaten om stønader hun mener å ha krav på. Alle søknader som mottas av etaten skal behandles. Søknader kan ikke avvises med mindre det er formelle mangler, for eksempel at søknaden ikke er underskrevet.

NAV-kontorets rolle i forbindelse med søknad om denne type stønad er å veilede/informere og motta søknaden, samt oversende søknaden til den aktuelle forvaltningsenheten som skal behandle og fatte vedtak i saken.

Alle søknader om stønader skal resultere i et vedtak. Dette gjelder også i tilfeller der forvaltningsenheten legger til grunn at krav ikke kan behandles. Dette gjelder saker der søker etter forvaltningsenhetens vurdering ikke har gitt tilstrekkelig opplysninger slik at det kan avgjøres om søker fyller vilkårene. Vedtak fattet av forvaltningsenheten, kan påklages til NAV Klageinstans og eventuelt til Trygderetten.

Det er opplyst at søker mener å ha fremlagt all relevant dokumentasjon. Dersom det er mistanke eller holdepunkter for at opplysninger/dokumentasjon ikke er korrekte eller i samsvar med de faktiske forhold, blir det et spørsmål om søker i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at vilkåret er oppfylt. Dersom Arbeids- og velferdsetaten mener at søker ikke har sannsynliggjort at hun/han er enslig mor eller far, skal etaten fatte vedtak om avslag med denne begrunnelsen.

Det er uheldig at vedkommende føler seg maktesløs og kriminalisert. Med utgangspunkt i de opplysninger som foreligger, har jeg imidlertid ikke grunnlag for å ta stilling til om søker er blitt utsatt for feilaktig behandling fra etatens side eller ikke.