Gjermund Hagesæter (FrP): Vil statsråden ta initiativ til at norske kommuner kan få muligheten til å tilby trygghetsalarmer med GPS til brukere dersom de eller eventuelt pårørende/verge gir sitt samtykke til dette?
Begrunnelse
I et oppslag 20.september 2011 forteller TV2 historien om en 84 år gammel kvinnelig beboer på et omsorgssenter i Danmark. Hun liker å gå tur, og har Alzheimer, men takket være en GPS hun har i lommen kan de ansatte på omsorgssenteret finne henne hvis hun går seg vil. Hun kan derfor bevege seg relativt fritt og være trygg på at hun blir tatt vare på.
Den danske ordningen på dette området er frivillig. Hvis en dement bruker motsetter seg det, har man etter dansk lov ikke lov til å tvinge GPS på noen.
Hadde den samme kvinnen vært beboer på en tilsvarende institusjon i Norge, hadde hun ikke fått det samme tilbudet, ifølge TV2. Den norske personvernlovgivningen setter sterke begrensninger på bruk av GPS-utrustning, fordi det regnes som overvåkning. Prisen for denne begrensningen er at institusjonsbeboere med Alzheimer kan tilbringe mye tid bak låste dører og ikke får bevege seg fritt.
Selv om det legges strenge begrensninger på bruk av GPS-teknologi for brukere av pleie og omsorgstjenester, får i dag beboere med vedtak om heldøgns pleie og omsorg og brukere med vedtak om praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie, tilbud om trygghetsalarm. Dette er et tilbud til brukere med spesielle behov og som de kan bære på seg for å tilkalle hjelp i akutte situasjoner når som helst på døgnet. Dersom brukeren trykker på trygghetsalarmen, vil en vaktsentral varsle hjemmesykepleie eller annet personell for å assistere brukeren.
Men effekten av dette tilbudet er at den binder bruker til bopel og ikke hvis vedkommende befinner seg utenfor hjemmet. Ettersom det ikke er tillatt å benytte GPS-teknologi i forbindelse med trygghetsalarmer, kan man risikere at trygghetsalarmbrukere enten skader seg eller dør, fordi de som sendes ut for å assistere brukeren ikke kan finne vedkommende når denne trykker på alarmen.
Med GPS-utrustning i trygghetsalarmer eller tilsvarende løsninger, kan dette gi eldre brukere av pleie- og omsorgsapparatet en større grad av bevegelsesfrihet, noe som kan medvirke til både bedre helse og en større følelse av trygghet.