Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1937 (2010-2011)
Innlevert: 22.09.2011
Sendt: 23.09.2011
Besvart: 29.09.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Vil samferdselsministeren bidra til at det blir etablert et slikt fond ved Oslo Lufthavn Gardermoen, og eventuelt også ved andre norske flyplasser?

Begrunnelse

Det er et akseptert prinsipp at den som forurenser skal betale i norsk miljøpolitikk.
Flyselskapene betaler i dag høyere avgifter for avganger og landinger nattestid. Dette er inntekter som går direkte inn i Avinors regnskaper.
Det oppfattes urimelig at Avinor skal tjene ekstra på økt støybelastning nattestid, mens det er flyplassens naboer som bærer belastningene.
Samtidig strammer Avinor inn regelverket slik at terskelen for å få støyisolering av nabohusene til bl.a. Gardermoen nå blir høyere enn den gang flyplassnaboene rundt Gardermoen fikk erstatning og støyisolering.
Ettersom det nå etableres et flystøy- og miljøutvalg ved Oslo Lufthavn Gardermoen anser vi det betimelig at det også etableres et fond som kan finansiere både avbøtende tiltak som å støyisolere hus, og forbedrende tiltak som reduksjon av støyutslipp eller miljøutslipp. Et slikt fond bør få inntektene fra nattavgiftene på flyenes starter og landinger. Ikke minst imøteser vi at nye løsninger kan utvikles og utprøves i Norge for oppnå reduserte utslipp, og et fond bør derfor også kunne finansiere tiltakshavers/flyplasseierens andel av slike utviklingstiltak.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Flytrafikken skaper uheldigvis plagsom støy for personer som bor nær flyplassene. De viktigste virkemidlene for å redusere støyen er bruk av mer støysvake fly og regulering av flytrafikken. Videre kan det være aktuelt med støyisolerende tiltak i tilfeller hvor innendørs støynivåer i boliger og institusjoner overstiger gitte nivåer.

Ny støyforskrift for Oslo lufthavn, Gardermoen, som ble innført i april 2011, har som formål å styre trafikken slik at støyplagen blir minst mulig, samtidig som trafikken kan avvikles på en effektiv måte. Samtidig har dessverre omlegging av trafikken ført til at personer som tidligere opplevde lite støy fra flytrafikk, nå opplever mer trafikk over sine boliger. I sum gir imidlertid ny forskrift en bedre støysituasjon enn tidligere. Det vil si at mange opplever mindre støy enn tidligere.

Flytrafikk er en av mange støykilder. Innenfor transportsektoren er støy fra vegtrafikk den klart største kilden. Forurensningsloven har en egen forskrift som skal beskytte personer som er sterkt plaget av støy uavhengig av kilde. Den gir rett til kompenserende tiltak dersom støynivået er over et gitt nivå. Det vil si at personer som er sterkt plaget av støy fra flytrafikk, har samme rett på kompenserende tiltak som personer sterkt plaget av støy fra andre kilder.

For meg er det viktig at alle som er plaget av støy behandles likt uavhengig av hva som er støykilden. Oslo lufthavn, Gardermoen, er nå en etablert lufthavn og personer som er plaget av støy fra hovedflyplassen i Oslo må behandles på samme måte som personer som er plaget av støy ved andre flyplasser. Samtidig skal det arbeides aktivt for å minimalisere støyen den voksende flytrafikken skaper.

Den nye støyforskriften må ses som et viktig steg på veien for å styre trafikken mest mulig vekk fra befolkningstette områder. Etter hvert som teknologien blir bedre, vil det være mulig å forbedre dette ytterligere. Samtidig arbeides det internasjonalt for å skjerpe støykravene til nye flytyper.

Oppsummert er derfor mitt svar på spørsmålet at jeg vil gjøre det jeg kan for at støykonsekvensene av den voksende flytrafikken skal bli så lav som mulig. Når det gjelder kompenserende tiltak, viser jeg til forurensningsloven. Den forplikter Oslo lufthavn, Gardermoen, til å gjennomføre avbøtende tiltak. Jeg ser derfor ikke behov for å opprette et eget fond for å redusere støyplage som følge av flytrafikk.