Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1942 (2010-2011)
Innlevert: 23.09.2011
Sendt: 26.09.2011
Besvart: 03.10.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Skattedirektoratet har foreslått en ordning med snudd moms for byggebransjen for å forhindre momssvindel, gjøre konkurransen mellom bedrifter mer rettferdig og øke statens inntekter. Byggenæringens Landsforbund (BNL) har etterlyst fremdrift i denne saken som ble utredet i 2008 og som finansdepartementet har sittet på i over tre år uten å invitere Stortinget til drøftinger.
Hvorfor klarer ikke statsråden å legge frem sak om snudd moms for Stortinget og når har regjeringen ambisjoner om å legge frem en slik sak?

Begrunnelse

Sverige og Finland har innført den samme ordningen som Skattedirektoratet anbefaler. Ulike anslag viser at staten har fått økte inntekter i en størrelsesorden på mellom kr. 500 og 800 millioner,-, siden momssvindel blir betydelig vanskeligere.
Skattedirektoratet leverte en rapport i mars 2008 som igjen ble sendt på høring til juni 2009. Deretter har det skjedd svært lite til tross for politiske målsettinger om enklere regler, rettferdig konkurranse, kamp mot økonomisk kriminalitet og at staten lager lover og regler som er enkle å håndheve for utøvere og kontrollører.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Skattedirektoratets utredning om omvendt avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen var på høring i 2009. Skattedirektoratets oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene ble oversendt Finansdepartementet 18. mars 2010. Ifølge denne oppsummeringen var 9 av 21 høringsinstanser positive til forslaget. Hovedinnvendingene mot forslaget er at omvendt avgiftsplikt ikke er et treffsikkert virkemiddel mot unndragelse og at en slik ordning vil komplisere avgiftssystemet og medføre økte administrative kostnader for næringslivet.

Det er et grunnleggende prinsipp i merverdiavgiftssystemet at avgift skal beregnes og innbetales for hvert ledd i omsetningskjeden. Det er selger som er ansvarlig for beregning og innbetaling av avgift. Et system med omvendt avgiftsplikt innebærer at plikten til å beregne utgående avgift flyttes fra selger til kjøper og at innbetaling av avgift kun skjer i siste ledd i omsetningskjeden. Omvendt avgiftsplikt innebærer dermed brudd med et grunnleggende prinsipp i merverdiavgiften.

Merverdiavgiften et selvdeklareringssystem, dvs. at det er de næringsdrivende som er ansvarlige for beregning og innbetaling av korrekt avgift. En særordning, slik som omvendt avgiftsplikt for en enkelt bransje, kan medføre økte administrative byrder og vil også innebære nye avgrensninger. Jeg vil i denne sammenheng påpeke at ordningen med omvendt avgiftsplikt som ble innført ved omsetning av klimagasskvoter gjelder et svært avgrenset område der det ble avdekket at konkret og akutt behov for tiltak. Omvendt avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen vil innebære en omfattende endring for en hel bransje der de prinsipielle betenkelighetene gjør seg gjeldende i mye sterkere grad.

Dette tilsier at det ikke gjøres grunnleggende endringer i merverdiavgiftssystemet før konsekvensene av forslaget er nøye vurdert. I denne sammenheng må det vurderes om omvendt avgiftsplikt er et treffsikkert virkemiddel for å motvirke avgiftsunndragelser i bygge- og anleggsbransjen eller om tiltaket kun vil medføre at problemene forskyves til andre områder eller tar andre former. Det vil også være naturlig å vurdere om eventuelle gevinster ved en slik ordning vil oppveie ulempene den vil medføre, herunder økte administrative byrder. Erfaringene med den svenske ordningen vil være et sentralt element i en slik vurdering.

Finansdepartementet vil gå nøye gjennom Skattedirektoratets utredning og også vurdere erfaringen med blant annet den svenske ordningen. Dersom vurderingen konkluderer med at det er behov for regelendringer mv. vil jeg legge fram forslag om dette for Stortinget på ordinær måte.