Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1946 (2010-2011)
Innlevert: 23.09.2011
Sendt: 26.09.2011
Besvart: 04.10.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Flere foreldre opplever at de blir oversett i barnevernssaker som gjelder egne barn. Det gjelder blant annet samværsforeldre i tilfeller ved omsorgsovertakelse av barn som ikke har samlevende foreldre.
Mener statsråden det er tilstrekkelig lovgrunnlag når det gjelder involvering av foreldre, og i hvilken grad er dette hensynet ivaretatt i retningslinjene for behandling av barnevernssaker?

Begrunnelse

Flere foreldre som har samværsordninger etter samlivsbrudd forteller at de ikke blir inkludert i prosessen, eller tatt med i betraktning, av barnevernet ved ny plassering. Det berettes også om manglende informasjon, kopi av korrespondanse, innkalling til møter osv. Dette gjelder også tilfeller hvor den aktuelle forelderen fortsatt har foreldreansvar.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Barneverntjenesten har et oppfølgingsansvar for foreldre når barn eller ungdom er plassert i fosterhjem eller institusjon. Bedre oppfølging av foreldre vil særlig innebære at de blir lyttet til i egen sak. Det er barnets beste som er det overordnede prinsippet i barnevernet. En bedre oppfølging av foreldre bygger på en forståelse av at hjelp til foreldre også gagner barnet. Barnevernets innsats må derfor hele tiden ha både barnas og foreldrenes velferd for øye.

Oppfølgingsansvaret omfatter også en fortløpende vurdering av foreldrenes situasjon etter omsorgsovertakelse, blant annet for å vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er tilstede.

Jeg er klar over at ikke alle foreldre har fått en tilstrekkelig oppfølging av barneverntjenesten etter en plassering av barnet utenfor hjemmet. Departementet ga derfor ut veilederen Oppfølging av foreldre/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon i 2009. Veilederen gir ansatte i barneverntjenesten forslag til praktiske og konkrete råd for oppfølging av foreldre. Et mål er at alle foreldre skal oppleve verdighet i kontakt med barneverntjenesten, uavhengig av hvilke tiltak som settes inn for å skape de beste oppvekstsbetingelsene for barnet.

Jeg vil også nevne at jeg har satt ned et Barnevernpanel for å få innspill til hvordan barnevernet kan videreutvikles til det beste for barna. Panelet leverte sin rapport med anbefalinger 28. september. I panelet var blant annet en forelder med barn i barnevernet representert. Panelet har kommet med flere konkrete forslag til hvordan foreldre med barn i barnevernet kan følges opp bedre. Jeg vil vurdere disse forslagene nøye.

Når det gjelder samvær, har barn og foreldre som hovedregel rett til samvær med hverandre når barnet er plassert utenfor hjemmet etter vedtak i barnevernloven,

jfr. § 4-19. Samværsretten bygger på at det har en egenverdi for barnet å få opprettholde kontakten med sine biologiske foreldre.

Når fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal nemnda ta standpunkt til omfanget av samværet mellom barnet og foreldrene. Det er imidlertid ingenting i veien for at barneverntjenesten kan praktisere mer samvær enn det fylkesnemnda har fastsatt, så lenge dette ikke strider mot premissene for nemndas vedtak. Barneverntjenesten har ikke mulighet til å redusere retten til samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at det av hensynet til barnet ikke skal være samvær.

Fylkesnemnda skal ved en omsorgsovertakelse også fastsette samvær for foreldre som barnet ikke bor sammen med på tidspunktet for omsorgsovertakelsen. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende forelder har del i foreldreansvaret eller ikke. For foreldre som ikke bodde sammen med barnet på vedtakstidspunktet, vil samværsretten normalt ha som formål å sikre at kontakten med vedkommende opprettholdes. Hensynene ved fastsettelse av samvær etter barnevernloven er imidlertid andre enn ved fastsettelse av samvær etter barneloven. Det må derfor i de førstnevnte tilfellene foretas en konkret vurdering av i hvilket omfang en samværsrett etter barneloven skal videreføres. En avtale eller avgjørelse om samværsrett etter barneloven er således ikke bindende for fylkesnemnda når samvær etter en omsorgsovertakelse skal fastsettes.

Det er for øvrig viktig å være oppmerksom på at også foreldre som ikke har en avtalt eller fastsatt samværsrett etter barneloven på tidspunktet for omsorgsovertakelsen, har krav på å få spørsmålet om samværsrett regulert.

Ved en omsorgsovertakelse beholder foreldrene et restansvar for barnet ved at de ikke fratas foreldreansvaret. Ifølge barneloven omfatter foreldreansvaret en rett for foreldre til å få innsyn i opplysninger det offentlige har om deres barn, jfr. barneloven § 50. Denne retten omfatter opplysninger om barnet hos skole, helse- og sosialvesen, herunder helsestasjon og barnevern. Der hvor foreldrene har foreldreansvaret, mens barnevernet har overtatt den daglige omsorgen, vil foreldrene således i utgangspunktet kunne kreve opplysninger fra skole og andre offentlige kontorer i kraft av fortsatt å ha foreldreansvaret. Opplysningene kan imidlertid nektes gitt dersom det kan være til skade for barnet å gi foreldrene opplysningene. Dette kan være særlig vanskelig å vurdere for andre offentlige myndigheter når barnevernet har overtatt omsorgen. Det er derfor mye som taler for at det er barnevernet som i disse tilfellene bør formidle slike opplysninger til foreldrene. Et avslag på krav om opplysninger kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven.

Alt i alt mener jeg at lovgrunnlaget for å involvere foreldrene etter en omsorgsovertakelse, er godt. Som på andre områder kan praksis bli bedre. Derfor vil jeg avslutningsvis nevne at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg for å utrede det biologiske prinsipps betydning i barnevernet. Dette prinsippet har betydning for blant annet oppfølgingen og involvering av foreldre etter en omsorgsovertakelse. Utvalget skal levere sin innstilling i februar 2012. Innstillingen vil bli et viktig innspill til lovproposisjon om barnevernet som regjeringen vil legge frem for Stortinget i inneværende periode.