Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1949 (2010-2011)
Innlevert: 26.09.2011
Sendt: 27.09.2011
Besvart: 06.10.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Sylvi Graham (H)

Spørsmål

Sylvi Graham (H): Hva mener statsråden om at NAV ikke tar til følge en klar kjennelse fra Trygderetten?

Begrunnelse

Spørsmålsstilleren er gjort kjent med et vedtak fra NAV der en søknad om uførepensjon etter reglene for unge ufør er avslått på tross av at en kjennelse fra Trygderetten i samme sak konkluderer med følgende:

”Anken har etter dette ført frem. Det påankede vedtaket omgjøres. Slik at NN sin uføreytelse beregnes etter garantibestemmelsene for unge uføre.”

Søknaden ble altså først avslått, deretter anket og avslått igjen for så å bli anket til Trygderetten. Etter kjennelsen fra Trygderetten fikk søkeren et tredje avslag på tross av å ha fått medhold i rettsapparatet, og på tross av at NAV ikke hadde anket kjennelsen. Spørsmålsstilleren mener det er svært bekymringsverdig dersom NAV på denne måten kan tilsidesette utvetydige vedtak fra Trygderetten.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Innledningsvis vil jeg bemerke at jeg ikke vet hvilken konkret sak spørsmålet tar utgangspunkt i og at jeg derfor må gi et generelt svar. I begrunnelsen for spørsmålet vises det til at Arbeids- og velferdsetaten skal ha avslått en søknad om uførepensjon etter reglene for unge uføre til tross for at en kjennelse fra Trygderetten i samme sak konkluderte med at uføreytelsen skulle beregnes etter garantibestemmelsene for unge uføre.

Når en bruker har anket en sak inn for Trygderetten, er Trygderettens kjennelse (vedtak) bestemmende for den enkeltes rett og plikt i den aktuelle saken. Dersom Trygderetten omgjør, må Arbeids- og velferdsetaten legge Trygderettens kjennelse til grunn og utbetale ytelser til den angjeldende part iht. de rettigheter Trygderetten har fastslått, med mindre etaten tar saken videre til lagmannsretten. Jeg er ikke kjent med at kjennelsene ikke blir fulgt opp.

Også der Arbeids- og velferdsetaten har til behandling en annen sak fra brukeren enn den Trygderetten har tatt stilling til, vil det kunne være at Trygderettens kjennelse i den første saken er bestemmende for de vurderinger som etaten skal gjøre, dvs. at etaten må legge til grunn forutsetningene i kjennelsen som prejudisielt bindende. For eksempel vil Trygderettens avgjørelse om de særlige vilkårene for rett til såkalt ung uførgaranti i en sak om arbeidsavklaringspenger kunne tilsi at etaten må legge til grunn samme vurdering av ung uførspørsmålet i en senere sak om uførepensjon. Omvendt vil etaten, dersom Trygderetten omgjør et avslag på krav om ung uførgaranti i uførepensjonen, kunne plikte å endre sitt tidligere vedtak om arbeidsavklaringspenger og etterbetale iht. ung uførgaranti.

Det vil imidlertid ofte kunne være at Trygderetten har behandlet en enkeltsak fra brukeren som ikke har avgjørende betydning for spørsmålet som Arbeids- og velferdsetaten har foran seg. Dersom Trygderetten for eksempel har omgjort etatens avslag på arbeidsavklaringspenger (eller den daværende uføreytelsen tidsbegrenset uførestønad), vil etaten kunne avslå et krav om uførepensjon uten at det strider med forutsetningene i Trygderettens kjennelse. For å få rett til uførepensjon er det, i motsetning til for arbeidsavklaringspenger, et vilkår at inntektsevnen er varig nedsatt. Dersom kravet om varighet ikke er oppfylt, vil et krav om uførepensjon (eventuelt med ung uførgaranti) kunne avslås, selv om vedkommende har fått arbeidsavklarings-penger (eller tidligere tidsbegrenset uførestønad) med ung uførgaranti.